I hvilken grad en komponent eller et system kan erstatte en annen spesifisert komponent eller system for samme formål i det samme miljøet.
Et testtilfelle uten konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer definerer testtilfellene, de aktuelle verdiene er ennå ikke definert eller tilgjengelige. Når en velger konkrete verdier blir det til lavnivå testtilfelle eller konkret testtilfelle.
Sluttkriteriene som en komponent eller et system må oppfylle for å bli godkjent av en kunde, bruker eller en annen autorisert enhet.
Formell testing med hensyn til brukerbehov, brukerkrav, myndighetskrav og kundens arbeidsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller akseptansekriterier eller ikke.
Bruker, person, eller system som påvirker systemet under test.
Graden for innvirkning som en feil har på utviklingen eller driften av en komponent eller et system.
Programvareproduktets evne til å bli diagnostisert for feil, mangler e.l. eller årsaker for feil i programvaren, eller muligheten til å modifisere deler slik at de kan identifiseres.
Ethvert forhold som avviker fra forventningene som er basert på kravspesifikasjoner, designdokumenter, brukerdokumenter, standarder etc. eller avvik fra noens syn eller erfaring. Anomalier kan bli funnet under testing, analyse, kompilering, eller bruk av programvareprodukter eller tilhørende dokumentasjon.
Programvareproduktets evne til å være attraktiv for brukeren.
Bruk av automatiske verktøy for å utføre en eller flere testtilfeller, sammenligne faktiske resultater med forventede resultater og sette opp forutsetningene for testen samt andre funksjoner for å styre og rapportere.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Enhver hendelse som skjer under testutførelse og som krever nærmere undersøkelse.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Et punkt i programmet der kontrollflyt har to eller flere alternative veier. En plass med to eller flere linker til forskjellige grener i programmet.
En tabell som viser kombinasjoner av inputs og/eller hendelser (årsaker) med deres tilhørende output og/eller virkninger (aksjoner), som kan brukes for å konstruere testtilfelle.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre kombinasjoner av input og/eller hendelser (årsaker) som vises i en beslutningstabell.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Et programvareprodukts evne til å muliggjøre for brukeren å benytte og styre det.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Akseptansetesting utført av fremtidige brukere i et (simulert) driftsmiljø med fokus på brukernes krav og behov.
Alle komponenter i et system som gir brukeren informasjon og styringsmuligheter til å utføre bestemte oppgaver med systemet.
Et overordnet bruker- eller forretningskrav, vanligvis brukt i smidig programvareutvikling. Består typisk av en eller flere setninger i dagligtale eller forretningens språk og tar for seg hvilken funksjonalitet brukeren trenger, med begrunnelse. Inkluderer også ikke-funksjonelle kriterier og akseptansekriterier.
En persons oppfatninger og respons på bruk eller forventet bruk av et programvareprodukt.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller utformes for å utføre brukerscenarier.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
En rekkefølge av transaksjoner i dialogen mellom en bruker og et system med konkrete resultater.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller utformes for å utføre brukerscenarier.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Et sett av automatiserte tester som validerer integriteten til hver nye bygg av programvare og bekrefter dens kjernefunksjonalitet, stabilitet og testbarhet. Det er praksis ved høy frekvens av nye bygg av programvare (f.eks i smidige prosjekter), og det kjøres på alle nye bygg før de blir frigitt for videre testing.
Prosenten av sekvenser av N+1 overganger i et tilstandsdiagram som har blitt utført av en testsuite.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
En svart boks testdesignteknikk for å identifisere effektive testtilfeller hvor flere ulike variabler kan eller bør testes sammen. Teknikken bygger på og generaliserer ekvivalensklasseinndeling og grenseverdianalyse.
En programvarekomponent eller et testverktøy som erstatter en komponent som styrer og/eller kaller opp en komponent eller et system under test.
Testutføring av en programvarekomponent eller et system.
Evne til å produsere et planlagt og forventet resultat.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Et programvareprodukt sin evne til å tilby et passende sett av funksjoner for bestemte oppgaver og brukermål.
En uformell testdesignteknikk hvor testeren aktivt kontrollerer testdesignet under kjøring av testene, og bruker informasjonen til å designe nye og bedre tester.
En del av en input- eller outputdomene for hvilken komponent eller systemet antas å ville oppføre seg likedan, basert på kunnskap om spesifikasjonen.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre representanter for ekvivalensklasser. I prinsipp blir testtilfellene konstruert for å utføre hver klasse minst en gang.
En kontrollert måte for å bevirke en forandring, eller en foreslått endring, til et produkt eller tjeneste.
Programvareproduktets evne til å muliggjøre implementasjon av spesifiserte modifikasjoner.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Test av individuelle programvarekomponenter
Prosedyre for å utlede og/eller velge testtilfeller basert på testerens erfaring, kunnskap og intuisjon.
Prosedyre for å utlede og/eller velge testtilfeller basert på testerens erfaring, kunnskap og intuisjon.
Gjennomføring av tester hvor testere bruker tidligere erfaringer, kunnskaper og intuisjon.
Møte i slutten av et prosjekt hvor medlemmene evaluerer prosjektet og summerer opp erfaringer for bruk i neste prosjekt.
Evnen til et programvareprodukt å reetablere et spesifisert ytelsesnivå og gjenopprette data som var affisert av et sammenbrudd.
Testobjektets produserte eller observerte oppførsel under test.
Prosentandelen av feil som blir rettet i den samme fasen i programvarens livssyklus som de ble introdusert i.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Testresultat som feilaktig godkjenner en test, og mislykkes i å identifisere eksisterende feil i testobjektet.
Testresultat som feilaktig godkjenner en test, og mislykkes i å identifisere eksisterende feil i testobjektet.
Testresultat som feilaktig fører til en feilrapport selv om slik feil ikke eksisterer i testobjektet .
Testresultat som feilaktig fører til en feilrapport selv om slik feil ikke eksisterer i testobjektet .
Prosedyre for å utlede og/eller velge testtilfeller rettet inn mot en eller flere typer feil, hvor testtilfeller utarbeides basert på kunnskap om den spesifikke feiltypen.
Prosedyre for å utlede og/eller velge testtilfeller rettet inn mot en eller flere typer feil, hvor testtilfeller utarbeides basert på kunnskap om den spesifikke feiltypen.
En teknikk for testdesign der erfaringen til testeren blir brukt for å forutse hva slags feil som kan være tilstede i komponenten eller systemet under test som et resultat av feil som er gjort, og for å lage tester som finner disse.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Kilden til en feil, slik at hvis denne er fjernet, vil også forekomsten av denne type feil være fjernet eller redusert.
Den fysiske eller funksjonelle manifestasjon av et problem. Et system i feilmodus kan f.eks. være unormalt tregt, gi feil utdata, eller kjøringen kan være fullstendig terminert.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Systemets eller komponentens evne til å fortsette normal drift selv om feilaktige input blir gitt.
Betingelser i omgivelsene og tilstanden som må være oppfylt før komponenten eller systemet kan bli utført med en bestemt test eller samling tester.
Prosenten av forgreninger som har blitt utført av en testsuite. 100% forgreningsdekning impliserer 100% beslutningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
En gransking karakterisert ved dokumenterte prosedyrer og krav, for eksempel inspeksjon.
En gransking karakterisert ved dokumenterte prosedyrer og krav, for eksempel inspeksjon.
Et programvareprodukts evne til å gi brukeren mulighet til å forstå om produktet er brukbart og hvordan det kan brukes for spesifikke oppgaver og betingelsene som knytter seg til bruken.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Betingelser i omgivelsene og tilstanden som må være oppfylt før komponenten eller systemet kan bli utført med en bestemt test eller samling tester.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Testing basert på en analyse av spesifikasjonen av funksjonaliteten av en komponent eller system.
Et resultat av en evaluering som identifiserer en viktig utfordring, et problem eller en mulighet.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Beslutningsregler som brukes for å bestemme om et testobjekt eller en feature har klart eller ikke klart en test (skal betraktes som godkjent).
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
Akronym for Graphical User Interface.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
En type integrasjonstesting som tar for seg av testing av grensesnitt mellom komponenter eller systemer.
En input eller output verdi som er på grensen av en ekvivalensinndeling eller som er i den minst mulige avstanden til en slik grense, for eksempel minimum eller maksimum verdi av et verdiområde.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfelle blir laget basert på grenseverdier.
Akronym for Graphical User Interface.
Enhver hendelse som skjer under testutførelse og som krever nærmere undersøkelse.
En generelt anerkjent tommelfingerregel som hjelper deg med å oppnå et mål.
En statisk granskingsteknikk med formål å avdekke problemer med brukbarhet i brukergrensesnitt eller i design av brukergrensesnitt. Med denne teknikken undersøker revisorer om et brukergrensesnitt samsvarer med anerkjente prinsipper for brukbarhet (brukervennlighet) (de så kalte ?heuristikker?, tommelfingerregler).
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et programvareprodukt som er utviklet for det generelle markedet, altså for et stort antall kunder, og som blir levert til mange kunder i identisk format. Akronymet COTS står for "Commercial Off-The-Shelf software".
Et testtilfelle uten konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer definerer testtilfellene, de aktuelle verdiene er ennå ikke definert eller tilgjengelige. Når en velger konkrete verdier blir det til lavnivå testtilfelle eller konkret testtilfelle.
Testing av alt annet enn funksjonalitet.
Et mål som kan brukes til å beregne eller forutsi en annen størrelse.
En utviklingsmodell der et prosjekt blir delt i en serie av del-leveranser (inkrementer). Hver av disse leverer en del av funksjonaliteten av de totale prosjektkrav. Kravene blir prioritert og del-leveransene implementerer og leverer disse i prioritert rekkefølgen. I noen (men ikke alle) versjoner av denne livssyklusmodellen følger hvert delprosjekt sin egen ?mini-V-modell? med sin egen design-, implementasjons- og testfase.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
En måte å automatisere test på der input til testobjektet blir tatt opp under manuell testing for å generere et automatisert testskript som kan utføres senere (dvs. avspilles igjen).
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
Test som utføres av personer som er samlokalisert med prosjektteamet men ikke intern ansatt.
En type gransking som baserer seg på visuell undersøkelse av dokumenter for å finne feil, for eksempel avvik fra standarder eller spesifikasjoner eller avvik fra høyere nivå dokumentasjon. Den mest formelle granskingsteknikken. Alltid basert på dokumenterte prosedyrer.
Et programvareprodukts evne til å bli installert i en spesifisert omgivelse.
Prosessen der en setter sammen komponenter eller systemer til større enheter.
Test som utføres for å finne feil i grensesnitt og samspillet mellom integrerte komponenter eller systemer.
Et programvareprodukts evne til å samhandle med en eller flere spesifiserte komponenter eller systemer.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
En plan for utføringen av testprosedyrene som viser i hvilken rekkefølge og når disse skal utføres.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Programvareproduktets evne å være sammen med annen uavhengig programvare i en felles omgivelse der en deler felles ressurser.
Et middel for å identifisere en passende delmengde av testkombinasjoner for å oppnå et forhåndsdefinert testdekningsnivå når man tester et objekt med mange parametere og der parameterne selv kan ha mange ulike verdier, dvs. der man har flere kombinasjoner enn det som er mulig å teste innenfor tilgjengelig tid.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
I hvilken grad en komponent eller et system har et design og/eller interne struktur som er vanskelig å forstå, vedlikeholde og verifisere.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Test av individuelle programvarekomponenter
Et utvalg av alle definerte eller planlagte testtilfeller som dekker hovedfunksjonaliteten av testobjektet, for å sikre at de viktigste funksjonene i testobjektet virker, men uten å ta hensyn til mindre detaljer. Daglig build av en ny release og pretest imellom er blant beste industripraksis.
Sammenstilling av en komponent eller et system definert ved antall, arten og forbindelsene av dens tilhørende deler.
En disiplin der en bruker tekniske og administrative midler og overvåkning for å: Identifisere og dokumentere de funksjonelle og fysiske egenskaper av en konfigurasjonselement, for å styre endringer til disse egenskapene, for å bokføre og rapportere endringshåndtering og implementeringsstatus, og for å verifisere samsvar med spesifiserte krav.
Prosessen med å teste et program for å bestemme dens portabilitet.
Et testtilfelle med konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer fra høynivå testtilfeller erstattes med konkrete verdier for å oppfylle målsettingen med testingen.
En betingelse eller evne som behøves av en bruker for å løse et problem eller oppnå et mål som må bli oppfylt eller må eies av et system eller en komponent for å oppfylle en kontrakt, spesifikasjon eller et annet formelt pålagt dokument.
En måte å teste på der testtilfelle blir laget basert på testmål og betingelser som blir avledet fra krav, for eksempel at testene utfører bestemte funksjoner eller prøver ikke-funksjonelle egenskaper som pålitelighet og brukbarhet.
Et verktøy som understøtter formulering, analysering, prioritering og vedlikehold av kravene.
Graden med hvilken en komponent, et system eller en prosess oppfyller spesifiserte krav og/eller bruker/kundebehov og forventninger.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Den totale summen av kostnader ved kvalitetsarbeid og feilsituasjoner. Deles ofte inn i forebyggende kostnader, kontrollkostnader og interne og eksterne kostnader i forbindelse med feilsituasjonen.
Et testtilfelle med konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer fra høynivå testtilfeller erstattes med konkrete verdier for å oppfylle målsettingen med testingen.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Aktivitetene som utføres på hvert trinn i programvareutvikling, og hvordan de logisk og kronologisk er relatert til hverandre.
En oppdeling av livet til et produkt eller et prosjekt i faser.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et testtilfelle uten konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer definerer testtilfellene, de aktuelle verdiene er ennå ikke definert eller tilgjengelige. Når en velger konkrete verdier blir det til lavnivå testtilfelle eller konkret testtilfelle.
Et programvareprodukts evne til å gjøre det mulig for brukeren å lære dets bruk.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Et tidspunkt i et prosjekt der definerte leveranser og resultater skal være ferdige.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
(1) En organisasjons evne mht. effektiviteten og effektiviteten av dens prosesser og arbeidsmetoder. Se også CMM, TMM. (2) Et programvareprodukts evne til å unngå å feile på grunn av feil i det.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Test av individuelle programvarekomponenter
Verdien eller kategorien tilordnet en egenskap når en måler.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
Prosessen med å tilordne et tall eller en kategori til et måleobjekt for å beskrive en egenskap av objektet.
Prosenten av sekvenser av N+1 overganger i et tilstandsdiagram som har blitt utført av en testsuite.
En teknikk for testautomatisering som bruker datafiler som ikke bare inneholder testdata og forventede resultater, men også nøkkelord som er relatert til applikasjonen under test. Nøkkelordene blir interpretert som kommandoer av spesielle skript som kalles opp av testautomatiseringsprogrammet.
Programvareproduktets evne til å gi de rette eller avtalte resultater eller virkninger med den nødvendige grad av presisjon.
Et programvareprodukts evne til å muliggjøre for brukeren å benytte og styre det.
Mengden generiske og spesifikke betingelser for å tillate en prosess til å starte en definert oppgave, for eksempel testutførelsen. Formålet med startkriteriene er å forhindre at en oppgave blir startet når dette fører til mer bortkastet arbeid, sammenlignet med arbeidet med å gjøre noe med de feilede startkriteriene.
En mekanisme, kilde eller verktøy for å bestemme forventede resultater som skal brukes til å sammenligne med aktuelle resultater når programvare utføres under testen. Et orakel kan være det eksisterende system (for referanse), et annet system som gjør liknende eller motsatte oppgaver, bruksanvisningen, eller en persons spesielle kunnskap, men burde ikke være koden selv.
En matrise med spesielle matematiske egenskaper som inneholder alle parvise kombinasjoner av verdier for hver parameter. Matrisen inneholder hvert par like mange ganger.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre representanter for ekvivalensklasser. I prinsipp blir testtilfellene konstruert for å utføre hver klasse minst en gang.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
Hvor enkelt et programvareprodukt kan overføres fra et hardware- eller programvaremiljø til et annet.
Prosessen med å teste et program for å bestemme dens portabilitet.
Et utvalg av alle definerte eller planlagte testtilfeller som dekker hovedfunksjonaliteten av testobjektet, for å sikre at de viktigste funksjonene i testobjektet virker, men uten å ta hensyn til mindre detaljer. Daglig build av en ny release og pretest imellom er blant beste industripraksis.
Nivået for (forretningens) viktighet som bestemmes for en sak, f.eks. en feil.
En systematisk tilnærming til risikobasert testing som tar i bruk identifikasjon og analyse av produktrisiko for å skape en risikomatrise basert på sannsynlighet og konsekvens. Begrepet er avledet fra Product RISk MAnagement.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Risiko som er direkte relatert til testobjektet.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Test av individuelle programvarekomponenter
Dataprogrammer, prosedyrer og eventuelt tilhørende dokumentasjon og data knyttet til driften av et datasystem.
Tidsperioden som starter når et programvareprodukt først blir unnfanget og slutter når programvaren ikke lenger er tilgjengelig for bruk. Dette inkluderer typisk en konseptfase, kravfase, designfase, implementeringsfase, testfase, installasjon og etterprøving, drifts- og vedlikeholdsfase, og av og til en fase der systemet blir tatt ut av bruk. Merk at disse fasene kan være overlappende eller utføres iterativt.
En samling sammenhengende aktiviteter som overfører inputs til outputs.
Program av aktiviteter beregnet på å forbedre ytelsen og modenheten i prosessene til en organisasjon, samt resultatene av et slikt program.
En mengde koordinerte og styrte aktiviteter med start og sluttdatoer som brukes for å oppnå et mål som oppfyller spesifikke krav, under hensyn til begrensninger i tid, ressursbruk og kostnader.
Møte i slutten av et prosjekt hvor medlemmene evaluerer prosjektet og summerer opp erfaringer for bruk i neste prosjekt.
Risiko relatert til ledelse og styring av et (test) prosjekt, for eksempel mangel på personell, knappe tidsfrister, endrede krav, etc.
Et programvareprodukts evne til å utføre dets påkrevde funksjoner under spesifiserte betingelser for en spesifisert tidsperiode eller for et spesifisert antall handlinger, når det blir brukt under spesifiserte betingelser.
Test av et program som var testet før etter at modifikasjoner er utført for å sikre at feil ikke har blitt introdusert eller er aktivert i uendrete områder i produktet, som et resultat av endringen. Regresjonstest blir utført etter endringer i programvaren eller omgivelsen.
Et programvareprodukts evne til å bruke passende mengder og typer av ressurser, for eksempel minne, diskplass eller prosessortid.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
En uavhengig evaluering av programvareproduktene eller prosessene som brukes til å sikre samsvar til standarder, retningslinjer, spesifikasjoner, og/eller prosedyrer og som baserer seg på objektive kriterier, inklusive dokumenter som spesifiserer: (1) formen eller innholdet av produktene som skal produseres, (2) prosessen som skal brukes for å produsere produktene, (3) hvordan samsvar med standarder eller retningslinjer skal måles.
Et forhold som kan resultere i framtidige negative konsekvenser.
Prosessen der identifiserte risikoer blir analysert for å estimere deres kostnader og sannsynligheter.
Metode for testing som tar sikte på å redusere produktrisiko og informere interessentene om risikoenes status, allerede fra oppstart av et prosjekt. Innebærer å identifisere produktrisikoene og bruken av disse til å styre testprosessen.
Betydningen til en risiko definert ut fra dens effekt og sannsynlighet. Risikonivå kan brukes til å bestemme grundigheten i testingen som skal utføres. Risikonivå kan uttrykkes enten kvantitativt (for eksempel høy, middels, lav) eller kvantitativt.
Prosessen med å identifisere risiko ved hjelp av teknikker som brainstorming, sjekklister og feilhistorie.
Systematisk anvendelse av prosedyrer og praksis til risikoidentifisering, prioritering og styring.
Betydningen til en risiko definert ut fra dens effekt og sannsynlighet. Risikonivå kan brukes til å bestemme grundigheten i testingen som skal utføres. Risikonivå kan uttrykkes enten kvantitativt (for eksempel høy, middels, lav) eller kvantitativt.
Prosessen der beslutninger blir tatt og forbyggende aksjoner blir implementert for å redusere risiko eller holde de innenfor spesifiserte nivåer.
Prosessen der beslutninger blir tatt og forbyggende aksjoner blir implementert for å redusere risiko eller holde de innenfor spesifiserte nivåer.
Vurdering av risiko i et gitt prosjekt eller produkt for å bestemme dens nivå, vanligvis gjennom å tildele sannsynlighets- og konsekvensestimater og summere disse opp til ett enkelt estimat for prioritering av risikoen.
Graden som en komponent eller et system kan fungere korrekt når ugyldige inputs eller vanskelige betingelser i omgivelsen er tilstede.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Programvareproduktets evne å være sammen med annen uavhengig programvare i en felles omgivelse der en deler felles ressurser.
To eller flere enkle betingelser som er sammensatt ved hjelp av logiske operatorer (AND, OR eller XOR), for eksempel ?A>B AND C>1000?.
Evnen som et programvareprodukt har til å oppfylle standarder, konvensjoner eller regler i lovverk eller andre liknende forskrifter.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller utformes for å utføre brukerscenarier.
Et iterativt inkrementelt rammeverk for å lede og styre prosjekter. Brukes vanligvis ved smidig programvareutvikling.
Et programvareprodukts evne til å forebygge ikke autorisert adgang, tilfeldig eller med hensikt, til programmer og data.
En erfaringsbasert test design teknikk der den erfarne tester bruker et høynivå liste over elementer som må bli sjekket eller husket, eller et sett med regler eller kriterier som et produkt må verifiseres mot.
Testing som gjennomføres ved å følge en forhåndsdefinert sekvens av tester.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Et dokument som spesifiserer, helst på en komplett, presis og kontrollerbar måte, krav, design, atferd, eller andre kjennetegn på en komponent eller et system, og ofte prosedyrer for å avgjøre om disse bestemmelsene er oppfylt.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
Muligheten til å identifisere relaterte objekter i dokumentasjon og programvare, som krav med tilhørende tester.
Formell, muligens obligatorisk, samling av krav som er utviklet og brukt for å foreskrive konsistente framgangsmåter når det gjelder måten å arbeide på eller for å gi retningslinjer (eks. ISO/IEC standarder, IEEE standarder og organisasjonsstandarder).
Et programvareprodukt som er utviklet for det generelle markedet, altså for et stort antall kunder, og som blir levert til mange kunder i identisk format. Akronymet COTS står for "Commercial Off-The-Shelf software".
Mengden generiske og spesifikke betingelser for å tillate en prosess til å starte en definert oppgave, for eksempel testutførelsen. Formålet med startkriteriene er å forhindre at en oppgave blir startet når dette fører til mer bortkastet arbeid, sammenlignet med arbeidet med å gjøre noe med de feilede startkriteriene.
Analyse av programvareprodukter, for eksempel krav eller kode, som gjøres uten å utføre disse. Vanligvis utføres statisk analyse ved hjelp av et verktøy.
Testing av en komponent eller et system, for eksempel krav eller kode, som gjøres uten å utføre programvare, for eksempel gjennomgang eller statisk analyse.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et skjelett eller en spesialtilpasset implementering av en programvarekomponent som brukes under utvikling eller testing av en komponent som kaller eller på annen måte er avhengig av den. En stubb erstatter komponenten som kalles.
En samling av flere testtilfeller for et testobjekt der etterbetingelsen til en test ofte blir brukt som forutsetning for neste test.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
En samling komponenter organisert for å oppnå en spesifikk funksjon eller et sett av funksjoner.
Prosessen med å teste et integrert system for å verifisere at det oppfyller spesifiserte krav.
Et (hierarkisk) system av kategorier med hensikt å være et effektivt hjelpemiddel for gjentagende klassifisering av defekter.
Et (hierarkisk) system av kategorier med hensikt å være et effektivt hjelpemiddel for gjentagende klassifisering av defekter.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
En diskusjon i en gruppe av medarbeidere som fokuserer på å oppnå konsensus på den tekniske løsningen.
En diskusjon i en gruppe av medarbeidere som fokuserer på å oppnå konsensus på den tekniske løsningen.
En samling bestående av et eller flere testtilfeller.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Testing for å bestemme et produkts nøyaktighet.
Et dokument som oppsummerer testaktiviteter og resultater, som er produsert med visse mellomrom, for å rapportere framdriften av testaktiviteter mot planlagte (som for eksempel den originale testplanen) og for å kommunisere risiko og valgmuligheter som krever en beslutning av ledelsen.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Prosessen med å analysere testgrunnlaget og definere testmål.
Bruk av programvare for å utføre eller støtte testaktiviteter, for eksempel testledelse, testdesign, testutføring og kontroll av resultater.
Fase i en testprosess der data blir samlet fra de utførte aktivitetene for å oppsummere erfaringer, testmateriale, fakta og tall. Denne fasen består av å sluttføre og arkivere testvare (testmaterialet) og å evaluere testprosessen som er gjennomført, og å lage en evalueringsrapport om testingen.
Et programvareprodukts evne til å muliggjøre modifisert programvare å bli testet.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
Data som eksisterer (for eksempel i en database eller fil) før en test blir utført og som har innflytelse på eller blir influert av testobjektet under testen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Aktiviteten med å videreutvikle generelle målsettinger med testingen til håndgripelige testbetingelser og testtilfeller.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Et verktøy som understøtter testdesign ved å generere inputs fra en spesifikasjon som kan være i et CASE verktøy eller fra spesifiserte testbetingelser som er i verktøyet selv.
En programvarekomponent eller et testverktøy som erstatter en komponent som styrer og/eller kaller opp en komponent eller et system under test.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Det individuelle elementet som skal testes. Vanligvis er det et testobjekt og flere testelementer.
En faglig kvalifisert person som er involvert i testingen av en komponent eller et system.
Et dokument som oppsummerer testaktiviteter og resultater, som er produsert med visse mellomrom, for å rapportere framdriften av testaktiviteter mot planlagte (som for eksempel den originale testplanen) og for å kommunisere risiko og valgmuligheter som krever en beslutning av ledelsen.
Et testverktøy som tillater å hente data fra eksisterende databaser, eller genererer, manipulerer eller endrer disse for bruk i testingen.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Enhver hendelse som skjer under testutførelse og som krever nærmere undersøkelse.
Prosessen med å utvikle og prioritere testprosedyrer, laging av testdata og, valgfritt, forberedelse av testrammer og skriving av automatiske testskript.
De nødvendige ting som trenges for å utføre testingen, dvs. testmiljøer, verktøy, kontorer og prosedyrer.
Prosessen som består av alle livssyklusaktiviteter, både statiske og dynamiske, som omfatter planlegging, forberedelse og evaluering av programvareprodukter og relaterte arbeidsresultater for å fastslå om de oppfyller spesifiserte krav og/eller for å demonstrere at de er brukbare i praksis og for å finne feil.
Testing for å bestemme egnetheten til et programvareprodukt.
Testing for å avgjøre hvor lett det er for personer med handikap å bruke en komponent eller system.
Testing av endringene til et system i drift eller test av følgene av endringer i omgivelsen til et system i drift.
Systematisk måte å lage testtilfeller med alle mulige parvise kombinasjoner av input parametere ved å bruke ortogonale matriser. Gir en betydelig reduksjon av antall kombinasjoner for å teste alle parvise kombinasjoner.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Planlegging, estimering, oppfølging og styring av testaktiviteter, typisk utført av en testleder.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Personen i prosjektledelsen som har ansvar for testaktiviteter og ressurser og evaluering av et testobjekt. Personen som planlegger, styrer, følger opp og bistår til evaluering av testobjekt.
Alt som trenges for å planlegge, designe eller gjennomføre tester. Kan innebære dokumentasjon, skript, input, forventede resultater, oppsett og oppryddingsprosedyrer, filer, databaser, miljø og alt ytterlige programvare og verktøy som brukes under en testprosess.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
Grunnen eller målet for å utvikle og utføre en test.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
Komponenten eller systemet som er gjenstand for testing.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
En testledelsesoppgave som omhandler at en periodevis sjekker status av testprosjektet. En sammenligner de virkelige resultatene til det som var planlagt.
En liste av testmål og eventuelt ideer om hvordan en skal teste disse. Testoppgaver brukes for eksempel ofte i eksplorativ testing.
En mekanisme, kilde eller verktøy for å bestemme forventede resultater som skal brukes til å sammenligne med aktuelle resultater når programvare utføres under testen. Et orakel kan være det eksisterende system (for referanse), et annet system som gjør liknende eller motsatte oppgaver, bruksanvisningen, eller en persons spesielle kunnskap, men burde ikke være koden selv.
Et dokument som beskriver omfang (hva som skal testes), tilnærming til test, ressurser og tidsplan for planlagte testaktiviteter. Planen identifiserer testobjekter, hva som skal testes, testoppgavene og hvem som skal utføre disse, testernes grad av uavhengighet, testmiljøet, testdesignteknikker og testmåleteknikker som skal brukes og begrunnelsen for deres valg, og beskriver risikoene og planene for deres inntreden. Testplanen er en dokumentasjon av testplanleggingen.
En testplan som beskriver et testnivå.
Aktivitet som innebærer etablering eller oppdatering av en testplan.
Den fundamentale testprosessen inneholder planlegging og styring, analyse og design, implementering og gjennomføring, evaluering av sluttkriterier og rapportering samt etterarbeid.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
En samling av flere testtilfeller for et testobjekt der etterbetingelsen til en test ofte blir brukt som forutsetning for neste test.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
En testprosedyre, vanligvis for automatisk utførelse av testen.
Et dokument som beskriver hva som skal testes samt inkluderer eller refererer tilhørende testdesign, testtilfelle og testprosedyre.
Et høynivådokument som definerer testnivåene som skal utføres og testingen innenfor disse nivåene for et eller flere prosjekter.
En testledelsesoppgave som omhandler å utvikle og bruke et sett med korrigerende tiltak for å få et testprosjekt til å komme på rett spor igjen når en ser at avvik fra planen har skjedd.
En samling av flere testtilfeller for et testobjekt der etterbetingelsen til en test ofte blir brukt som forutsetning for neste test.
Utføringen av testprosessen mot en identifiserbar versjon av testobjektet.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
Et dokument som spesifiserer et sett med testtilfeller (mål, forutsetninger, input, aksjoner, forventede resultater) for en test.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
En gruppe testaktiviteter som har som mål å teste et testobjekt vedrørende et eller flere sammenhengende kvalitetsegenskaper. En testtype er fokusert på et spesifikt testmål, som pålitelighetstest, brukbarhetstest, ytelsestest, stresstest, volumtest, sikkerhetstest, regresjonstest etc. Testtyper kan utføres på et eller flere testnivåer.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Et produkt som understøtter en eller flere testaktiviteter, som planlegging, spesifikasjon, design, å lage testdatafiler, utførelse av test, styring og testanalyse.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfelle blir valgt tilfeldig, vanligvis gjennom en pseudo-random genereringsalgoritme. Ofte blir det brukt et bruksprofil. Dette blir mest brukt for å teste pålitelighet og ytelse.
Til hvilken grad en komponent eller system er klart til bruk og kan fås kontakt med når det skal brukes. Ofte uttrykt i prosent.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
Programvareproduktets evne til å bli tilpasset for ulike spesifiserte omgivelser uten å bruke andre aksjoner eller midler enn de som er inkludert for dette formål.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir laget for å utføre gyldige og ugyldige tilstandsoverganger.
En overgang mellom to tilstander av en komponent eller et system.
En tabell som viser overgangene for hver tilstand for hver hendelse som viser gyldige og ugyldige overganger.
En utviklingsmodell der et prosjekt blir delt i en serie av del-leveranser (inkrementer). Hver av disse leverer en del av funksjonaliteten av de totale prosjektkrav. Kravene blir prioritert og del-leveransene implementerer og leverer disse i prioritert rekkefølgen. I noen (men ikke alle) versjoner av denne livssyklusmodellen følger hvert delprosjekt sin egen ?mini-V-modell? med sin egen design-, implementasjons- og testfase.
Ethvert forhold som avviker fra forventningene som er basert på kravspesifikasjoner, designdokumenter, brukerdokumenter, standarder etc. eller avvik fra noens syn eller erfaring. Anomalier kan bli funnet under testing, analyse, kompilering, eller bruk av programvareprodukter eller tilhørende dokumentasjon.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller utformes for å utføre brukerscenarier.
I hvilken grad en komponent eller et system kan erstatte en annen spesifisert komponent eller system for samme formål i det samme miljøet.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
I hvilken grad en komponent eller et system kan erstatte en annen spesifisert komponent eller system for samme formål i det samme miljøet.
Et rammeverk for å beskrive livssyklusen for programvare fra kravspesifikasjon til vedlikehold. V-modellen illustrerer hvordan testaktiviteter kan bli integrert i hver fase av programvarens livssyklus.
Kontroll ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon om kravene til en bestemt tiltenkt bruk er oppfylt (om behov er dekket, om forventninger er innfridd).
Et lagret dataelement i en datamaskin som et program kan ha tilgang til ved å referere det med et navn.
Endring av et programvareprodukt etter levering for å korrigere feil, for å forbedre ytelsen eller andre egenskaper, eller for å tilpasse produktet til en endret omgivelse.
Egenskapen som uttrykker hvor lett det er for et programvareprodukt å bli endret for å rette feil, møte nye krav, gjøre framtidig vedlikehold enklere, eller bli tilpasset en endret omgivelse.
Testing av endringene til et system i drift eller test av følgene av endringer i omgivelsen til et system i drift.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Bekreftelse ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon at spesifiserte krav har blitt oppfylt.
En type testutførelsesverktøy der inndata og handlinger blir logget under manuell testing for å generere automatiske test skript som kan utføres senere (ved avspilling). Disse verktøy blir ofte brukt for å understøtte automatisert regresjonstesting.
Et verktøy som understøtter testdesign ved å generere inputs fra en spesifikasjon som kan være i et CASE verktøy eller fra spesifiserte testbetingelser som er i verktøyet selv.
Et testverktøy som utfører tester mot et utpekt testelement og evaluerer resultatene mot forventede resultater og etterbetingelser.
Et testverktøy som tillater å hente data fra eksisterende databaser, eller genererer, manipulerer eller endrer disse for bruk i testingen.
Testobjektets produserte eller observerte oppførsel under test.
En sjekklistebasert testteknikk for brukbarhet, for å måle kvaliteten av programvare i websider fra perspektivet til sluttbrukeren.
I hvilken grad brukerne oppnår spesifikke mål ved hjelp av ressursene som blir brukt.
Graden til hvilken et system eller en komponent oppfyller sine bestemte funksjoner innen gitte restriksjoner når det gjelder behandlingstid og kapasitet.
Testing for å måle ytelsen til et programvareprodukt. Måling av systemets svartider eller testing av systemets kapasitet under gitte krav til svartider.
En test blir kalt feilet hvis det aktuelle resultat avviker fra det forventede resultat.
En tabell som viser kombinasjoner av inputs og/eller hendelser (årsaker) med deres tilhørende output og/eller virkninger (aksjoner), som kan brukes for å konstruere testtilfelle.
En svart boks testteknikk der testtilfeller blir laget fra årsak-virkningsgrafer.
En grafisk representasjon av inputs eller årsaker med deres tilhørende outputs eller effekter som kan brukes for å lage testtilfelle.
Analyseteknikk med mål å identifisere den grunnleggende årsaken til defekter. Ved å rette korrigerende tiltak mot årsaken, er håpet at gjentakelse av feil minimeres.