Brukerakseptansetesting

Eksempel

Før et sykehusinformasjonssystem settes i produksjon, utfører leger og sykepleiere — de fremtidige brukerne — brukerakseptansetesting i et simulert operasjonelt miljø. De arbeider seg gjennom virkelige kliniske scenarioer: innleggelse av pasient, bestilling av medisin og henting av resultater. Fokuset er på om systemet støtter brukerbehovene deres i det daglige arbeidet, ikke på tekniske detaljer. Først når disse testene består, godkjenner brukerne systemet.

FAQ

Hvordan skiller brukerakseptansetesting seg fra akseptansetesting? Akseptansetesting er den generelle prosessen med å fastslå om systemet er akseptabelt. Brukerakseptansetesting er én form for dette — utført av fremtidige brukere i et (simulert) operasjonelt miljø, med fokus på brukerkrav og -behov.

Hvem bør delta i UAT? Sluttbrukere som representerer den faktiske brukerpopulasjonen — ikke bare ledere eller fageksperter. Deres virkelige arbeidsflyter er testsenarioene.

Utføres UAT i produksjonsmiljøet? Det utføres i et operasjonelt miljø, som kan være simulert (et UAT-miljø som speiler produksjon) eller det faktiske produksjonsmiljøet for verifikasjon ved oppstart.

Hva er forskjellen mellom UAT og betatesting? Betatesting er operasjonell testing utført av potensielle brukere utenfor utviklingsorganisasjonen, typisk når produktet nærmer seg utgivelse. UAT er en formell akseptanseaktivitet utført av de fremtidige brukerne av det aktuelle systemet, med akseptanse som det eksplisitte målet.

Relaterte begreper

• akseptansetesting — den bredere prosessen UAT er en del av
• akseptansekriterier — betingelsene systemet må oppfylle for å bli akseptert
• alfatesting — intern operasjonell testing før ekstern eksponering
• betatesting — ekstern operasjonell testing
• validering — bekreftelse av at systemet oppfyller kravene til tiltenkt bruk
• brukerhistorie — et krav på brukernivå som UAT-scenarioer ofte utledes fra