Formell testing med hensyn til brukerbehov, brukerkrav, myndighetskrav og kundens arbeidsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller akseptansekriterier eller ikke.
En prosedyre som avgjør om en person, maskin eller en prosess faktisk er hvem eller hva den hevder å være.
Et logisk uttrykk som kan evalueres til sann eller feil, for eksempel A>B.
Alle komponenter i et system som gir brukeren informasjon og styringsmuligheter til å utføre bestemte oppgaver med systemet.
Testing for å evaluere i hvilken grad systemet kan brukes effektivt og tilfredsstille spesifiserte brukere i en spesifikk brukskontekst.
En programvarekomponent eller et testverktøy som erstatter en komponent som styrer og/eller kaller opp en komponent eller et system under test.
Testing hvor man simulerer ulike feilmoduser eller forårsaker feilsituasjoner i et kontrollert miljø. Hensikt med testingen er å verifisere at gjenopprettelsen fungerer slik at ingen data går tapt eller blir ødelagt og at avtalte tjenestenivåer opprettholdes (f.eks. funksjonell tilgjengelighet eller svartider).
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Prosessen der en med vilje legger inn feil i et system med hensikt å verifisere om systemet kan finne feilen og, hvis nødvendig, kan gjenopprettes ut fra feilsituasjonen. Feilinjeksjon blir ofte brukt for etterligning av feil som kan oppstå i produksjon.
En hendelse der en komponent eller et system ikke utfører en påkrevd funksjon innenfor angitte rammer.
Testing hvor man simulerer ulike feilmoduser eller forårsaker feilsituasjoner i et kontrollert miljø. Hensikt med testingen er å verifisere at gjenopprettelsen fungerer slik at ingen data går tapt eller blir ødelagt og at avtalte tjenestenivåer opprettholdes (f.eks. funksjonell tilgjengelighet eller svartider).
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En type integrasjonstesting som tar for seg av testing av grensesnitt mellom komponenter eller systemer.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Prosessen der en setter sammen komponenter eller systemer til større enheter.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
I hvilken grad en komponent eller et system kan utveksle informasjon med andre komponenter eller systemer.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
Sammenstilling av en komponent eller et system definert ved antall, arten og forbindelsene av dens tilhørende deler.
Prosessen med å teste et program for å bestemme dens portabilitet.
Graden med hvilken en komponent, et system eller en prosess oppfyller spesifiserte krav og/eller bruker/kundebehov og forventninger.
Del av kvalitetsledelse, fokuserer på å generere tiltro til at kvalitetskrav vil bli oppfylt.
I hvilken grad personer kan bruke en komponent eller et system i vid forstand for å oppnå et spesifisert mål i en spesifisert brukskontekst.
Aktivitetene som utføres på hvert trinn i programvareutvikling, og hvordan de logisk og kronologisk er relatert til hverandre.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Problem med minnetilgang på grunn av en feil i den dynamiske minneallokeringen i et program, som fører til at programmet ikke frigjør minne som ikke lenger brukes. Dette kan føre til at programmet og/eller samtidige prosesser feiler på grunn av mangel på minne.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Verdien eller kategorien tilordnet en egenskap når en måler.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
Programvareproduktets evne til å gi de rette eller avtalte resultater eller virkninger med den nødvendige grad av presisjon.
Komponentens eller systemets svar på et sett med inputverdier og forutsetninger.
Testing av systemets eller komponentens samsvar med standarder, konvensjoner o.l.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
Prosessen med å teste et program for å bestemme dens portabilitet.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Dataprogrammer, prosedyrer og eventuelt tilhørende dokumentasjon og data knyttet til driften av et datasystem.
En samling sammenhengende aktiviteter som overfører inputs til outputs.
Et sett med konvensjoner som styrer samspillet mellom prosesser, enheter og andre komponenter i et system.
En serie (tall eller tegn) som ser ut til å være tilfeldig (random) men er i virkeligheten generert i en på forhånd fastlagt rekkefølge.
Testing for å fastsette påliteligheten til et programvareprodukt.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
En type statisk testing hvor et arbeidsresultat eller en prosess blir evaluert av en eller flere personer for å avdekke mulige mangler og for å foreslå forbedringer.
Evnen som et programvareprodukt har til å oppfylle standarder, konvensjoner eller regler i lovverk eller andre liknende forskrifter.
Testing av systemets eller komponentens samsvar med standarder, konvensjoner o.l.
En type utviklingsmodell for livssyklusen der et komplett system utvikles i en lineær rekke av flere adskilte og etterfølgende faser uten overlapping mellom dem.
Prosessen der en fastslår at en komponent, et system eller en person samsvarer med spesifiserte krav, for eksempel ved å bestå en eksamen.
Testing som har til hensikt å avdekke sårbarheter i sikkerheten til et programvareprodukt.
Et apparat, program eller system brukt under testing, som oppfører seg som et gitt system når det blir gitt en mengde med spesifikke inputs.
Representasjon av utvalgte oppførselsegenskaper av et konkret eller abstrakt system gjennom et annet system.
Prosessen med å evaluere et produkts skalerbarhet.
Et dokument som spesifiserer, helst på en komplett, presis og kontrollerbar måte, krav, design, atferd, eller andre kjennetegn på en komponent eller et system, og ofte prosedyrer for å avgjøre om disse bestemmelsene er oppfylt.
Formell, muligens obligatorisk, samling av krav som er utviklet og brukt for å foreskrive konsistente framgangsmåter når det gjelder måten å arbeide på eller for å gi retningslinjer (eks. ISO/IEC standarder, IEEE standarder og organisasjonsstandarder).
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Prosessen med å teste et integrert system for å verifisere at det oppfyller spesifiserte krav.
En samling bestående av et eller flere testtilfeller.
Testing av systemets eller komponentens samsvar med standarder, konvensjoner o.l.
Bruk av programvare for å utføre eller støtte testaktiviteter, for eksempel testledelse, testdesign, testutføring og kontroll av resultater.
En programvarekomponent eller et testverktøy som erstatter en komponent som styrer og/eller kaller opp en komponent eller et system under test.
En faglig kvalifisert person som er involvert i testingen av en komponent eller et system.
Kunnskapsbasen som benyttes som grunnlag for testanalyse og testdesign.
Prosessen som består av alle livssyklusaktiviteter, både statiske og dynamiske, som omfatter planlegging, forberedelse og evaluering av programvareprodukter og relaterte arbeidsresultater for å fastslå om de oppfyller spesifiserte krav og/eller for å demonstrere at de er brukbare i praksis og for å finne feil.
En testledelsesaktivitet som innebærer å kontrollere statusen til testaktiviteter, identifisere eventuelle avvik fra planlagt eller forventet status, og rapportering av status til interessenter.
Aktivitet som innebærer etablering eller oppdatering av en testplan.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
Utføringen av testprosessen mot en identifiserbar versjon av testobjektet.
En prosedyre som brukes til å utlede og/eller velge testtilfeller.
I hvilken grad personer kan bruke en komponent eller et system i vid forstand for å oppnå et spesifisert mål i en spesifisert brukskontekst.
En tilnærming til testing der testerne dynamisk utformer og utfører tester basert på deres kunnskap, utforskning av testelementet og resultatene fra tidligere tester.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
Bekreftelse ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon at spesifiserte krav har blitt oppfylt.
Testing for å måle ytelsen til et programvareprodukt. Måling av systemets svartider eller testing av systemets kapasitet under gitte krav til svartider.
En test blir kalt feilet hvis det aktuelle resultat avviker fra det forventede resultat.