Et logisk uttrykk som kan evalueres til sann eller feil, for eksempel A>B.
Prosenten av betingelsesresultater (rett og feil) som har blitt utført av en testsuite. 100% betingelsesdekning krever at hver enkel betingelse i hver forgrening i programmet blir testet for sann og feil.
En strukturell testdesignteknikk der testtilfelle blir konstruert for å utføre kombinasjoner av resultatene av enkle betingelser (i en programinstruksjon).
Et programvareprodukt sin evne til å tilby et passende sett av funksjoner for bestemte oppgaver og brukermål.
Prosessen der en med vilje legger inn feil i et system med hensikt å verifisere om systemet kan finne feilen og, hvis nødvendig, kan gjenopprettes ut fra feilsituasjonen. Feilinjeksjon blir ofte brukt for etterligning av feil som kan oppstå i produksjon.
Fravær av urimelig risiko på grunn av farer som er forårsaket av funksjonsfeil i elektriske og/eller elektroniske systemer.
Sporing av krav for et testnivå gjennom lagene i testdokumentasjonen (for eksempel testplan, testdesign, testtilfelle og testprosedyre eller testskript).
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
En standard som beskriver egenskapene til et design eller en designbeskrivelse av data eller programkomponenter.
En måte å teste på der testtilfelle blir laget basert på testmål og betingelser som blir avledet fra krav, for eksempel at testene utfører bestemte funksjoner eller prøver ikke-funksjonelle egenskaper som pålitelighet og brukbarhet.
Graden med hvilken en komponent, et system eller en prosess oppfyller spesifiserte krav og/eller bruker/kundebehov og forventninger.
Del av kvalitetsledelse, fokuserer på å generere tiltro til at kvalitetskrav vil bli oppfylt.
Koordinerte aktiviteter for å lede og kontrollere en organisasjon mht. kvalitet. Dette inkluderer opprettelsen av en kvalitetspolicy og kvalitetsmål, kvalitetsplanlegging, kvalitetskontroll, kvalitetssikring og kvalitetsforbedring.
Problem med minnetilgang på grunn av en feil i den dynamiske minneallokeringen i et program, som fører til at programmet ikke frigjør minne som ikke lenger brukes. Dette kan føre til at programmet og/eller samtidige prosesser feiler på grunn av mangel på minne.
Prosessen med å tilordne et tall eller en kategori til et måleobjekt for å beskrive en egenskap av objektet.
Hvor enkelt et programvareprodukt kan overføres fra et hardware- eller programvaremiljø til et annet.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Dataprogrammer, prosedyrer og eventuelt tilhørende dokumentasjon og data knyttet til driften av et datasystem.
Program av aktiviteter beregnet på å forbedre ytelsen og modenheten i prosessene til en organisasjon, samt resultatene av et slikt program.
Et rammeverk der prosesser av samme art er klassifisert mot rammeverket, for eksempel en testforbedringsmodell.
En mengde koordinerte og styrte aktiviteter med start og sluttdatoer som brukes for å oppnå et mål som oppfyller spesifikke krav, under hensyn til begrensninger i tid, ressursbruk og kostnader.
En strukturell testdesignteknikk der testtilfelle blir konstruert for å utføre kombinasjoner av resultatene av enkle betingelser (i en programinstruksjon).
Representasjon av utvalgte oppførselsegenskaper av et konkret eller abstrakt system gjennom et annet system.
En testrapport som gir en evaluering av testelementene mot tilhørende utgangskriterier.
Et dokument som spesifiserer, helst på en komplett, presis og kontrollerbar måte, krav, design, atferd, eller andre kjennetegn på en komponent eller et system, og ofte prosedyrer for å avgjøre om disse bestemmelsene er oppfylt.
Formell, muligens obligatorisk, samling av krav som er utviklet og brukt for å foreskrive konsistente framgangsmåter når det gjelder måten å arbeide på eller for å gi retningslinjer (eks. ISO/IEC standarder, IEEE standarder og organisasjonsstandarder).
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Kunnskapsbasen som benyttes som grunnlag for testanalyse og testdesign.
Prosessen som består av alle livssyklusaktiviteter, både statiske og dynamiske, som omfatter planlegging, forberedelse og evaluering av programvareprodukter og relaterte arbeidsresultater for å fastslå om de oppfyller spesifiserte krav og/eller for å demonstrere at de er brukbare i praksis og for å finne feil.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Personen i prosjektledelsen som har ansvar for testaktiviteter og ressurser og evaluering av et testobjekt. Personen som planlegger, styrer, følger opp og bistår til evaluering av testobjekt.
Grunnen eller målet for å utvikle og utføre en test.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.