Sluttkriteriene som en komponent eller et system må oppfylle for å bli godkjent av en kunde, bruker eller en annen autorisert enhet.
Formell testing med hensyn til brukerbehov, brukerkrav, myndighetskrav og kundens arbeidsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller akseptansekriterier eller ikke.
Bruker, person, eller system som påvirker systemet under test.
Simulert eller virkelig operasjonell testing som gjennomføres av potensielle brukere eller kunder eller et uavhengig testteam i utviklingsmiljøet, dog uavhengig av utviklingsorganisasjonen. Dette blir ofte brukt som en form for intern akseptansetesting.
Graden for innvirkning som en feil har på utviklingen eller driften av en komponent eller et system.
Bruk av automatiske verktøy for å utføre en eller flere testtilfeller, sammenligne faktiske resultater med forventede resultater og sette opp forutsetningene for testen samt andre funksjoner for å styre og rapportere.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Testing som kjører det testtilfelle som feilet siste gang testen ble kjørt, for å kontrollere at en feil er rettet.
Et punkt i programmet der kontrollflyt har to eller flere alternative veier. En plass med to eller flere linker til forskjellige grener i programmet.
Prosenten av beslutningsresultater som har blitt utført av en testsuite. 100% beslutningsdekning impliserer både 100% forgreningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
En tabell som viser kombinasjoner av inputs og/eller hendelser (årsaker) med deres tilhørende output og/eller virkninger (aksjoner), som kan brukes for å konstruere testtilfelle.
En overlegen metode eller innovativ praksis som bidrar til å forbedre ytelsen til en organisasjon under en gitt kontekst, vanligvis anerkjent som "best" av andre tilsvarende organisasjoner.
Operasjonell testing ved potensielle og/eller eksisterende brukere eller kunder på en ekstern plattform som ikke er involvert i utviklingen. Betatest skal finne ut om en komponent eller et system oppfyller brukerens eller kundens behov og passer inn i forretningsprosessen. Betatesting blir ofte brukt som en form for ekstern ?akseptansetesting av standardprogrammer? for å få tilbakemelding fra markedet.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Akseptansetesting utført av fremtidige brukere i et (simulert) driftsmiljø med fokus på brukernes krav og behov.
Alle komponenter i et system som gir brukeren informasjon og styringsmuligheter til å utføre bestemte oppgaver med systemet.
Et overordnet bruker- eller forretningskrav, vanligvis brukt i smidig programvareutvikling. Består typisk av en eller flere setninger i dagligtale eller forretningens språk og tar for seg hvilken funksjonalitet brukeren trenger, med begrunnelse. Inkluderer også ikke-funksjonelle kriterier og akseptansekriterier.
En persons oppfatninger og respons på bruk eller forventet bruk av et programvareprodukt.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
En rekkefølge av transaksjoner i dialogen mellom en bruker og et system med konkrete resultater.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Et diagram som viser gjenstående innsats mot tid i en sprint (iterasjon). Det viser status og prognose for fullføring av oppgavene i sprinten. X-aksen representerer typisk dager i sprinten, mens Y-aksen er gjenværende innsats (vanligvis i timer eller kravpoeng (story points)).
Et sett av automatiserte tester som validerer integriteten til hver nye bygg av programvare og bekrefter dens kjernefunksjonalitet, stabilitet og testbarhet. Det er praksis ved høy frekvens av nye bygg av programvare (f.eks i smidige prosjekter), og det kjøres på alle nye bygg før de blir frigitt for videre testing.
En utviklingsaktivitet der et fullstendig system blir kompilert og sammensatt hver dag (ofte over natten), slik at et konsistent system som inneholder de siste endringene er tilgjengelig til enhver tid.
En representasjon av resultatene fra dynamiske målinger av driften for en organisasjon eller aktivitet. Ved hjelp av beregninger representert ved metaforer som visuelle «ringer», «tellere», og andre enheter som ligner på dashbordet i en bil, gjøres effekten av hendelser eller aktiviteter lett å forstå og relatert til operasjonelle mål.
En utførbar programinstruksjon der en variabel får en verdi. (Anmerkning: Ikke en deklarasjon, men tilordningen av en verdi!)
Prosessen med å finne, analysere og ta bort årsaken til feilsituasjoner i programvare.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Testutføring av en programvarekomponent eller et system.
Evne til å produsere et planlagt og forventet resultat.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Et programvareprodukt sin evne til å tilby et passende sett av funksjoner for bestemte oppgaver og brukermål.
En uformell testdesignteknikk hvor testeren aktivt kontrollerer testdesignet under kjøring av testene, og bruker informasjonen til å designe nye og bedre tester.
En metode for programvareutvikling innenfor smidig programvareutvikling, hvor programmering i par, omfattende kodegjennomganger, enhetstesting av all kode og enkel og klar kode står sentralt.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre representanter for ekvivalensklasser. I prinsipp blir testtilfellene konstruert for å utføre hver klasse minst en gang.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Gjennomføring av tester hvor testere bruker tidligere erfaringer, kunnskaper og intuisjon.
Møte i slutten av et prosjekt hvor medlemmene evaluerer prosjektet og summerer opp erfaringer for bruk i neste prosjekt.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Prosedyre for å utlede og/eller velge testtilfeller rettet inn mot en eller flere typer feil, hvor testtilfeller utarbeides basert på kunnskap om den spesifikke feiltypen.
Prosedyre for å utlede og/eller velge testtilfeller rettet inn mot en eller flere typer feil, hvor testtilfeller utarbeides basert på kunnskap om den spesifikke feiltypen.
En teknikk for testdesign der erfaringen til testeren blir brukt for å forutse hva slags feil som kan være tilstede i komponenten eller systemet under test som et resultat av feil som er gjort, og for å lage tester som finner disse.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Et verktøy som hjelper til å holde styr på hendelser og feil oppdaget under testing (og annetsteds). Slike verktøy har ofte muligheter å følge opp arbeidsgangen med å rapportere feil og forfølge arbeidsgangen med å undersøke og rette disse, teste deres rettelse og rapportere omkring de.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Antall defekter eller feil identifisert i en komponent eller et system dividert med størrelsen på komponenten eller systemet (uttrykt i standardiserte størrelser, for eksempel kodelinjer, antall klasser eller funksjonspunkter).
Operasjonell testing ved potensielle og/eller eksisterende brukere eller kunder på en ekstern plattform som ikke er involvert i utviklingen. Betatest skal finne ut om en komponent eller et system oppfyller brukerens eller kundens behov og passer inn i forretningsprosessen. Betatesting blir ofte brukt som en form for ekstern ?akseptansetesting av standardprogrammer? for å få tilbakemelding fra markedet.
Betingelser i omgivelsene og tilstanden som må være oppfylt før komponenten eller systemet kan bli utført med en bestemt test eller samling tester.
Prosenten av beslutningsresultater som har blitt utført av en testsuite. 100% beslutningsdekning impliserer både 100% forgreningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
En gransking karakterisert ved dokumenterte prosedyrer og krav, for eksempel inspeksjon.
En gransking karakterisert ved dokumenterte prosedyrer og krav, for eksempel inspeksjon.
Et programvareprodukts evne til å gi brukeren mulighet til å forstå om produktet er brukbart og hvordan det kan brukes for spesifikke oppgaver og betingelsene som knytter seg til bruken.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Betingelser i omgivelsene og tilstanden som må være oppfylt før komponenten eller systemet kan bli utført med en bestemt test eller samling tester.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Testing basert på en analyse av spesifikasjonen av funksjonaliteten av en komponent eller system.
Et krav som spesifiserer en funksjon som et system eller en komponent må utføre.
Et resultat av en evaluering som identifiserer en viktig utfordring, et problem eller en mulighet.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfelle blir laget basert på grenseverdier.
En generelt anerkjent tommelfingerregel som hjelper deg med å oppnå et mål.
Sporing av krav for et testnivå gjennom lagene i testdokumentasjonen (for eksempel testplan, testdesign, testtilfelle og testprosedyre eller testskript).
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Testing av alt annet enn funksjonalitet.
En utviklingsmodell der et prosjekt blir delt i en serie av del-leveranser (inkrementer). Hver av disse leverer en del av funksjonaliteten av de totale prosjektkrav. Kravene blir prioritert og del-leveransene implementerer og leverer disse i prioritert rekkefølgen. I noen (men ikke alle) versjoner av denne livssyklusmodellen følger hvert delprosjekt sin egen ?mini-V-modell? med sin egen design-, implementasjons- og testfase.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
Prosessen der en setter sammen komponenter eller systemer til større enheter.
Test som utføres for å finne feil i grensesnitt og samspillet mellom integrerte komponenter eller systemer.
Et programvareprodukts evne til å samhandle med en eller flere spesifiserte komponenter eller systemer.
En utviklingsmodell hvor et prosjekt deles opp i iterasjoner ("gjentakelser"). En iterasjon er en komplett utviklingssyklus hvor resultatet er en (intern eller ekstern) leveranse av et kjørbart produkt som inneholder deler av funksjonaliteten som skal utvikles, og systemet blir mer og mer komplett for hver iterasjon inntil det endelige produktet er ferdig.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
En analysemetode som måler hvilke deler av programvaren som har blitt utført (dekket) av en testsuite og hvilke deler som ikke har blitt utført, for eksempel programinstruksjonsdekning, beslutningsdekning eller betingelsesdekning.
I hvilken grad en komponent eller et system kan utveksle informasjon med andre komponenter eller systemer.
I hvilken grad en komponent eller et system har et design og/eller interne struktur som er vanskelig å forstå, vedlikeholde og verifisere.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Sammenstilling av en komponent eller et system definert ved antall, arten og forbindelsene av dens tilhørende deler.
En samling hardware og/eller software som er bestemt for konfigurasjonsstyring og blir behandlet som en enkel enhet i konfigurasjonsstyringsprosessen.
En samling hardware og/eller software som er bestemt for konfigurasjonsstyring og blir behandlet som en enkel enhet i konfigurasjonsstyringsprosessen.
En disiplin der en bruker tekniske og administrative midler og overvåkning for å: Identifisere og dokumentere de funksjonelle og fysiske egenskaper av en konfigurasjonselement, for å styre endringer til disse egenskapene, for å bokføre og rapportere endringshåndtering og implementeringsstatus, og for å verifisere samsvar med spesifiserte krav.
En betingelse eller evne som behøves av en bruker for å løse et problem eller oppnå et mål som må bli oppfylt eller må eies av et system eller en komponent for å oppfylle en kontrakt, spesifikasjon eller et annet formelt pålagt dokument.
En måte å teste på der testtilfelle blir laget basert på testmål og betingelser som blir avledet fra krav, for eksempel at testene utfører bestemte funksjoner eller prøver ikke-funksjonelle egenskaper som pålitelighet og brukbarhet.
Et verktøy som understøtter formulering, analysering, prioritering og vedlikehold av kravene.
Graden med hvilken en komponent, et system eller en prosess oppfyller spesifiserte krav og/eller bruker/kundebehov og forventninger.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Teknikker og aktiviteter som er del av kvalitetsledelsen og fokusert på oppfylling av kvalitetskrav.
Produktrisiko relatert til en kvalitetsegenskap.
Del av kvalitetsledelse, fokuserer på å generere tiltro til at kvalitetskrav vil bli oppfylt.
En oppdeling av livet til et produkt eller et prosjekt i faser.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
En opplisting av verdiene som underbygger smidig programvareutvikling. Disse verdiene er: individer og samhandling framfor prosesser og verktøy, fungerende programvare framfor uttømmende dokumentasjon, kundesamarbeid framfor kontraktsforhandlinger, reagere på endringer framfor å styres av en plan.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Testing som er basert på en modell av komponenten eller systemet som testes, for eksempel pålitelighetsmodeller, bruksmodeller (som funksjonelle profiler) eller modeller av programmets oppførsel (som beslutningstabeller eller tilstandsdiagram).
(1) En organisasjons evne mht. effektiviteten og effektiviteten av dens prosesser og arbeidsmetoder. Se også CMM, TMM. (2) Et programvareprodukts evne til å unngå å feile på grunn av feil i det.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Verdien eller kategorien tilordnet en egenskap når en måler.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
Programvareproduktets evne til å gi de rette eller avtalte resultater eller virkninger med den nødvendige grad av presisjon.
Mengden generiske og spesifikke betingelser for å tillate en prosess til å starte en definert oppgave, for eksempel testutførelsen. Formålet med startkriteriene er å forhindre at en oppgave blir startet når dette fører til mer bortkastet arbeid, sammenlignet med arbeidet med å gjøre noe med de feilede startkriteriene.
En mekanisme, kilde eller verktøy for å bestemme forventede resultater som skal brukes til å sammenligne med aktuelle resultater når programvare utføres under testen. Et orakel kan være det eksisterende system (for referanse), et annet system som gjør liknende eller motsatte oppgaver, bruksanvisningen, eller en persons spesielle kunnskap, men burde ikke være koden selv.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
En utviklingsmetode der koden blir skrevet av to programmerere som sitter ved en datamaskin sammen. Dette betyr at en kontinuerlig gjennomgår den koden som skrives.
To testere arbeider sammen for å finne feil. Typisk deler de en datamaskin og skifter på hvem som kjører testtilfelle.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre representanter for ekvivalensklasser. I prinsipp blir testtilfellene konstruert for å utføre hver klasse minst en gang.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En konsensusbasert estimeringsteknikk som blir mest brukt til estimering av innsats eller den relative størrelsen til brukerhistorien innen smidig programvareutvikling. Det er en variasjon av Wide Band Delphi-metoden som bruker en kortstokk med verdier som representerer enhetene teamet estimerer i.
Nivået for (forretningens) viktighet som bestemmes for en sak, f.eks. en feil.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Risiko som er direkte relatert til testobjektet.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Dataprogrammer, prosedyrer og eventuelt tilhørende dokumentasjon og data knyttet til driften av et datasystem.
Tidsperioden som starter når et programvareprodukt først blir unnfanget og slutter når programvaren ikke lenger er tilgjengelig for bruk. Dette inkluderer typisk en konseptfase, kravfase, designfase, implementeringsfase, testfase, installasjon og etterprøving, drifts- og vedlikeholdsfase, og av og til en fase der systemet blir tatt ut av bruk. Merk at disse fasene kan være overlappende eller utføres iterativt.
En samling sammenhengende aktiviteter som overfører inputs til outputs.
Program av aktiviteter beregnet på å forbedre ytelsen og modenheten i prosessene til en organisasjon, samt resultatene av et slikt program.
En mengde koordinerte og styrte aktiviteter med start og sluttdatoer som brukes for å oppnå et mål som oppfyller spesifikke krav, under hensyn til begrensninger i tid, ressursbruk og kostnader.
Møte i slutten av et prosjekt hvor medlemmene evaluerer prosjektet og summerer opp erfaringer for bruk i neste prosjekt.
Risiko relatert til ledelse og styring av et (test) prosjekt, for eksempel mangel på personell, knappe tidsfrister, endrede krav, etc.
Et programvareprodukts evne til å utføre dets påkrevde funksjoner under spesifiserte betingelser for en spesifisert tidsperiode eller for et spesifisert antall handlinger, når det blir brukt under spesifiserte betingelser.
Et verktøy som skaffer et miljø for komponenttesting hvor en komponent kan testes isolert eller ved hjelp av egnede stubber og drivere. Inneholder også andre former for støtte til utviklere, som muligheter for debugging.
En proprietær programvareutviklingsprosess som bruker en gjentagende metodologi, med røtter i spiralmodellen, for å sikre et resultat med høyt kvalitetsnivå. Den består av fasene Inception (Innledning), Elaboration (Utforming), Construction (Bygging), Transition (Overgang)
Testing som dynamisk tilpasses til både systemet under test og testresultatene. Reaktiv testing har som regel en redusert planleggingsfase, og design og implementeringsfasene av testingen blir ikke gjennomført før testobjektet er mottatt.
Test av et program som var testet før etter at modifikasjoner er utført for å sikre at feil ikke har blitt introdusert eller er aktivert i uendrete områder i produktet, som et resultat av endringen. Regresjonstest blir utført etter endringer i programvaren eller omgivelsen.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
Testing som kjører det testtilfelle som feilet siste gang testen ble kjørt, for å kontrollere at en feil er rettet.
En uavhengig evaluering av programvareproduktene eller prosessene som brukes til å sikre samsvar til standarder, retningslinjer, spesifikasjoner, og/eller prosedyrer og som baserer seg på objektive kriterier, inklusive dokumenter som spesifiserer: (1) formen eller innholdet av produktene som skal produseres, (2) prosessen som skal brukes for å produsere produktene, (3) hvordan samsvar med standarder eller retningslinjer skal måles.
Et forhold som kan resultere i framtidige negative konsekvenser.
Prosessen der identifiserte risikoer blir analysert for å estimere deres kostnader og sannsynligheter.
Metode for testing som tar sikte på å redusere produktrisiko og informere interessentene om risikoenes status, allerede fra oppstart av et prosjekt. Innebærer å identifisere produktrisikoene og bruken av disse til å styre testprosessen.
Betydningen til en risiko definert ut fra dens effekt og sannsynlighet. Risikonivå kan brukes til å bestemme grundigheten i testingen som skal utføres. Risikonivå kan uttrykkes enten kvantitativt (for eksempel høy, middels, lav) eller kvantitativt.
Prosessen med å identifisere risiko ved hjelp av teknikker som brainstorming, sjekklister og feilhistorie.
Betydningen til en risiko definert ut fra dens effekt og sannsynlighet. Risikonivå kan brukes til å bestemme grundigheten i testingen som skal utføres. Risikonivå kan uttrykkes enten kvantitativt (for eksempel høy, middels, lav) eller kvantitativt.
Prosessen der beslutninger blir tatt og forbyggende aksjoner blir implementert for å redusere risiko eller holde de innenfor spesifiserte nivåer.
Prosessen der beslutninger blir tatt og forbyggende aksjoner blir implementert for å redusere risiko eller holde de innenfor spesifiserte nivåer.
Graden som en komponent eller et system kan fungere korrekt når ugyldige inputs eller vanskelige betingelser i omgivelsen er tilstede.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Et iterativt inkrementelt rammeverk for å lede og styre prosjekter. Brukes vanligvis ved smidig programvareutvikling.
En fremgangsmåte for måling og styring sesjonsbasert testing, f.eks utforskende testing.
Et programvareprodukts evne til å forebygge ikke autorisert adgang, tilfeldig eller med hensikt, til programmer og data.
Representasjon av utvalgte oppførselsegenskaper av et konkret eller abstrakt system gjennom et annet system.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
En samling programvareutviklingsmetoder basert på iterativ og inkrementell utvikling, hvor krav og løsninger utvikles gjennom samarbeid mellom selvstyrte team bestående av folk med forskjellige arbeidsfunksjoner (?cross-functional?).
Testing ved et prosjekt som bruker agile (smidige) metoder for utvikling av programvare, som omfatter både teknikker og metoder, som for eksempel ekstrem programmering (XP), der utviklingen blir behandlet som en kunde av testingen og der test-først designprinsippet blir brukt.
Et dokument som spesifiserer, helst på en komplett, presis og kontrollerbar måte, krav, design, atferd, eller andre kjennetegn på en komponent eller et system, og ofte prosedyrer for å avgjøre om disse bestemmelsene er oppfylt.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
Muligheten til å identifisere relaterte objekter i dokumentasjon og programvare, som krav med tilhørende tester.
Formell, muligens obligatorisk, samling av krav som er utviklet og brukt for å foreskrive konsistente framgangsmåter når det gjelder måten å arbeide på eller for å gi retningslinjer (eks. ISO/IEC standarder, IEEE standarder og organisasjonsstandarder).
Mengden generiske og spesifikke betingelser for å tillate en prosess til å starte en definert oppgave, for eksempel testutførelsen. Formålet med startkriteriene er å forhindre at en oppgave blir startet når dette fører til mer bortkastet arbeid, sammenlignet med arbeidet med å gjøre noe med de feilede startkriteriene.
Analyse av programvareprodukter, for eksempel krav eller kode, som gjøres uten å utføre disse. Vanligvis utføres statisk analyse ved hjelp av et verktøy.
Analyse av kildekoden som utføres uten å utføre koden.
Testing av en komponent eller et system, for eksempel krav eller kode, som gjøres uten å utføre programvare, for eksempel gjennomgang eller statisk analyse.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
Framgangsmåte til å avlede og velge testtilfelle basert på en analyse av spesifikasjonen, enten funksjonell eller ikke funksjonell, av en komponent eller et system uten referanse til den interne strukturen.
En samling komponenter organisert for å oppnå en spesifikk funksjon eller et sett av funksjoner.
Testingen av integrasjonen av systemet med sin omgivelse, for eksempel eksterne programmer.
Prosessen med å teste et integrert system for å verifisere at det oppfyller spesifiserte krav.
Et (hierarkisk) system av kategorier med hensikt å være et effektivt hjelpemiddel for gjentagende klassifisering av defekter.
Et (hierarkisk) system av kategorier med hensikt å være et effektivt hjelpemiddel for gjentagende klassifisering av defekter.
Et diagram for presentasjon av ord, ideer, arbeidsoppgaver eller andre enheter som er koplet til og gruppert rundt et sentralt nøkkelord eller en sentral ide. Tankekart brukes for å generere, visualisere, strukturere og klassifisere ideer, som hjelpemiddel i undersøkelser, organisering, problemløsning, beslutningsprosess og skriving.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
En samling bestående av et eller flere testtilfeller.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Prosessen med å analysere testgrunnlaget og definere testmål.
Bruk av programvare for å utføre eller støtte testaktiviteter, for eksempel testledelse, testdesign, testutføring og kontroll av resultater.
Et programvareprodukts evne til å muliggjøre modifisert programvare å bli testet.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
Data som eksisterer (for eksempel i en database eller fil) før en test blir utført og som har innflytelse på eller blir influert av testobjektet under testen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Aktiviteten med å videreutvikle generelle målsettinger med testingen til håndgripelige testbetingelser og testtilfeller.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Et verktøy som understøtter testdesign ved å generere inputs fra en spesifikasjon som kan være i et CASE verktøy eller fra spesifiserte testbetingelser som er i verktøyet selv.
En måte å utvikle programvare på der testtilfeller blir utviklet, og ofte automatisert, før programvaren er utviklet for å kjøre disse testtilfellene.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
En faglig kvalifisert person som er involvert i testingen av en komponent eller et system.
Et beregnet anslag av et resultat knyttet til ulike aspekter ved testing (f.eks innsats, sluttdato, kostnader involvert, antall testtilfelle) som er brukbart, selv om inngangsdata kan være ufullstendige, usikre, eller befengt med støy.
Et testverktøy som tillater å hente data fra eksisterende databaser, eller genererer, manipulerer eller endrer disse for bruk i testingen.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Prosessen som består av alle livssyklusaktiviteter, både statiske og dynamiske, som omfatter planlegging, forberedelse og evaluering av programvareprodukter og relaterte arbeidsresultater for å fastslå om de oppfyller spesifiserte krav og/eller for å demonstrere at de er brukbare i praksis og for å finne feil.
Testing som bruker ulike teknikker for å håndtere risikoen for regresjoner, f.eks. ved å utforme gjenbrukbar testvare og ved omfattende automatisering av testingen på et eller flere testnivå.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Planlegging, estimering, oppfølging og styring av testaktiviteter, typisk utført av en testleder.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
En liste av testmål og eventuelt ideer om hvordan en skal teste disse. Testoppgaver brukes for eksempel ofte i eksplorativ testing.
En mekanisme, kilde eller verktøy for å bestemme forventede resultater som skal brukes til å sammenligne med aktuelle resultater når programvare utføres under testen. Et orakel kan være det eksisterende system (for referanse), et annet system som gjør liknende eller motsatte oppgaver, bruksanvisningen, eller en persons spesielle kunnskap, men burde ikke være koden selv.
Et dokument som beskriver omfang (hva som skal testes), tilnærming til test, ressurser og tidsplan for planlagte testaktiviteter. Planen identifiserer testobjekter, hva som skal testes, testoppgavene og hvem som skal utføre disse, testernes grad av uavhengighet, testmiljøet, testdesignteknikker og testmåleteknikker som skal brukes og begrunnelsen for deres valg, og beskriver risikoene og planene for deres inntreden. Testplanen er en dokumentasjon av testplanleggingen.
Aktivitet som innebærer etablering eller oppdatering av en testplan.
Den fundamentale testprosessen inneholder planlegging og styring, analyse og design, implementering og gjennomføring, evaluering av sluttkriterier og rapportering samt etterarbeid.
Samle inn og analysere data fra testaktivitetene for deretter å konsolidere resultatene i en rapport for å informere interessenter.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
Et uavbrutt tidsrom som er brukt til å utføre tester. I eksplorativ testing er hver testsesjon fokusert på en oppgave (charter), men testere kan også undersøke nye muligheter eller problemer under en slik testsesjon. Testeren lager og utfører testtilfeller underveis og dokumenterer deres fremdrift.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
En testprosedyre, vanligvis for automatisk utførelse av testen.
Et dokument som beskriver hva som skal testes samt inkluderer eller refererer tilhørende testdesign, testtilfelle og testprosedyre.
Et høynivådokument som definerer testnivåene som skal utføres og testingen innenfor disse nivåene for et eller flere prosjekter.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
En gruppe testaktiviteter som har som mål å teste et testobjekt vedrørende et eller flere sammenhengende kvalitetsegenskaper. En testtype er fokusert på et spesifikt testmål, som pålitelighetstest, brukbarhetstest, ytelsestest, stresstest, volumtest, sikkerhetstest, regresjonstest etc. Testtyper kan utføres på et eller flere testnivåer.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Et produkt som understøtter en eller flere testaktiviteter, som planlegging, spesifikasjon, design, å lage testdatafiler, utførelse av test, styring og testanalyse.
Til hvilken grad en komponent eller system er klart til bruk og kan fås kontakt med når det skal brukes. Ofte uttrykt i prosent.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir laget for å utføre gyldige og ugyldige tilstandsoverganger.
En utviklingsmodell der et prosjekt blir delt i en serie av del-leveranser (inkrementer). Hver av disse leverer en del av funksjonaliteten av de totale prosjektkrav. Kravene blir prioritert og del-leveransene implementerer og leverer disse i prioritert rekkefølgen. I noen (men ikke alle) versjoner av denne livssyklusmodellen følger hvert delprosjekt sin egen ?mini-V-modell? med sin egen design-, implementasjons- og testfase.
En gransking som ikke baserer seg på en formell (dokumentert) prosedyre.
En vei gjennom programmet som ikke kan utføres med mulige inputverdier.
En vei gjennom programmet som ikke kan utføres med mulige inputverdier.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
Et rammeverk for å beskrive livssyklusen for programvare fra kravspesifikasjon til vedlikehold. V-modellen illustrerer hvordan testaktiviteter kan bli integrert i hver fase av programvarens livssyklus.
Kontroll ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon om kravene til en bestemt tiltenkt bruk er oppfylt (om behov er dekket, om forventninger er innfridd).
Et lagret dataelement i en datamaskin som et program kan ha tilgang til ved å referere det med et navn.
Endring av et programvareprodukt etter levering for å korrigere feil, for å forbedre ytelsen eller andre egenskaper, eller for å tilpasse produktet til en endret omgivelse.
Egenskapen som uttrykker hvor lett det er for et programvareprodukt å bli endret for å rette feil, møte nye krav, gjøre framtidig vedlikehold enklere, eller bli tilpasset en endret omgivelse.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Bekreftelse ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon at spesifiserte krav har blitt oppfylt.
Et verktøy som understøtter testdesign ved å generere inputs fra en spesifikasjon som kan være i et CASE verktøy eller fra spesifiserte testbetingelser som er i verktøyet selv.
Et testverktøy som utfører tester mot et utpekt testelement og evaluerer resultatene mot forventede resultater og etterbetingelser.
Et testverktøy som tillater å hente data fra eksisterende databaser, eller genererer, manipulerer eller endrer disse for bruk i testingen.
I hvilken grad brukerne oppnår spesifikke mål ved hjelp av ressursene som blir brukt.
Graden til hvilken et system eller en komponent oppfyller sine bestemte funksjoner innen gitte restriksjoner når det gjelder behandlingstid og kapasitet.
Testing for å måle ytelsen til et programvareprodukt. Måling av systemets svartider eller testing av systemets kapasitet under gitte krav til svartider.
En test blir kalt feilet hvis det aktuelle resultat avviker fra det forventede resultat.
En tabell som viser kombinasjoner av inputs og/eller hendelser (årsaker) med deres tilhørende output og/eller virkninger (aksjoner), som kan brukes for å konstruere testtilfelle.
Analyseteknikk med mål å identifisere den grunnleggende årsaken til defekter. Ved å rette korrigerende tiltak mot årsaken, er håpet at gjentakelse av feil minimeres.