Formell testing med hensyn til brukerbehov, brukerkrav, myndighetskrav og kundens arbeidsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller akseptansekriterier eller ikke.
Graden for innvirkning som en feil har på utviklingen eller driften av en komponent eller et system.
En teststrategi hvor testteamet analyserer testbasis for å identifisere testbetingelsene.
Bruk av automatiske verktøy for å utføre en eller flere testtilfeller, sammenligne faktiske resultater med forventede resultater og sette opp forutsetningene for testen samt andre funksjoner for å styre og rapportere.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Testing som kjører det testtilfelle som feilet siste gang testen ble kjørt, for å kontrollere at en feil er rettet.
Et punkt i programmet der kontrollflyt har to eller flere alternative veier. En plass med to eller flere linker til forskjellige grener i programmet.
En overlegen metode eller innovativ praksis som bidrar til å forbedre ytelsen til en organisasjon under en gitt kontekst, vanligvis anerkjent som "best" av andre tilsvarende organisasjoner.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Alle komponenter i et system som gir brukeren informasjon og styringsmuligheter til å utføre bestemte oppgaver med systemet.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Fremstilling av et avgrenset sett oppgaver utført av en komponent eller et system, som kan være basert på brukeres atferd ved interaksjon med komponenten eller systemet, og sannsynligheten for at de inntreffer. En oppgave er logisk, heller enn fysisk, og kan bli utført over flere maskiner eller i uavhengige tidssegmenter.
Prosessen med å utvikle og implementere en bruksprofil.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En representasjon av resultatene fra dynamiske målinger av driften for en organisasjon eller aktivitet. Ved hjelp av beregninger representert ved metaforer som visuelle «ringer», «tellere», og andre enheter som ligner på dashbordet i en bil, gjøres effekten av hendelser eller aktiviteter lett å forstå og relatert til operasjonelle mål.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
En programvarekomponent eller et testverktøy som erstatter en komponent som styrer og/eller kaller opp en komponent eller et system under test.
Evne til å produsere et planlagt og forventet resultat.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En kontrollert måte for å bevirke en forandring, eller en foreslått endring, til et produkt eller tjeneste.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Antall feil funnet av en testfase eller et testnivå, dividert med antallet funnet (samme antall som før nevnt) pluss antall feil funnet senere. Akronymet står for "Defect Detection Percentage".
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Antall feil funnet av en testfase eller et testnivå, dividert med antallet funnet (samme antall som før nevnt) pluss antall feil funnet senere. Akronymet står for "Defect Detection Percentage".
Kilden til en feil, slik at hvis denne er fjernet, vil også forekomsten av denne type feil være fjernet eller redusert.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En grafisk representasjon for å organisere og vise sammenhenger mellom forskjellige mulige feilkilder. Mulige feilkilder kategoriseres i en horisontal trestruktur, med den (mulige) feilkilden som rot.
En liste aktiviteter, oppgaver eller hendelser i testprosessen, med identifikasjon av deres planlagte tid og/eller dato for start og slutt, samt deres gjensidige avhengigheter.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Iterativ og inkrementell programvare utviklingsprosess drevet av kundens verdsatte funksjonalitet. Funksjonalitetsdrevet utvikling er mest brukt i smidig programvareutvikling.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Testing basert på en analyse av spesifikasjonen av funksjonaliteten av en komponent eller system.
En metode som er bestemt for å måle omfanget av funksjonalitet av et informasjonssystem, Målingen er uavhengig av teknologi. Denne målingen kan brukes som en basis for måling av produktivitet, estimering av nødvendige ressurser, og prosjektstyring.
Et resultat av en evaluering som identifiserer en viktig utfordring, et problem eller en mulighet.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
En generelt anerkjent tommelfingerregel som hjelper deg med å oppnå et mål.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et programvareprodukt som er utviklet for det generelle markedet, altså for et stort antall kunder, og som blir levert til mange kunder i identisk format. Akronymet COTS står for "Commercial Off-The-Shelf software".
Testing av alt annet enn funksjonalitet.
Et mål som kan brukes til å beregne eller forutsi en annen størrelse.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
Prosessen der en setter sammen komponenter eller systemer til større enheter.
Test som utføres for å finne feil i grensesnitt og samspillet mellom integrerte komponenter eller systemer.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
En grafisk representasjon for å organisere og vise sammenhenger mellom forskjellige mulige feilkilder. Mulige feilkilder kategoriseres i en horisontal trestruktur, med den (mulige) feilkilden som rot.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
En analysemetode som måler hvilke deler av programvaren som har blitt utført (dekket) av en testsuite og hvilke deler som ikke har blitt utført, for eksempel programinstruksjonsdekning, beslutningsdekning eller betingelsesdekning.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
I hvilken grad en komponent eller et system har et design og/eller interne struktur som er vanskelig å forstå, vedlikeholde og verifisere.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Ved håndtering av prosjektrisikoer angir konfidensintervallet det tidsrommet hvor en korrigerende handling må gjennomføres for å ha effekt i forhold til å redusere innvirkningen risikoen har på prosjektet.
Et utvalg av alle definerte eller planlagte testtilfeller som dekker hovedfunksjonaliteten av testobjektet, for å sikre at de viktigste funksjonene i testobjektet virker, men uten å ta hensyn til mindre detaljer. Daglig build av en ny release og pretest imellom er blant beste industripraksis.
Sammenstilling av en komponent eller et system definert ved antall, arten og forbindelsene av dens tilhørende deler.
En disiplin der en bruker tekniske og administrative midler og overvåkning for å: Identifisere og dokumentere de funksjonelle og fysiske egenskaper av en konfigurasjonselement, for å styre endringer til disse egenskapene, for å bokføre og rapportere endringshåndtering og implementeringsstatus, og for å verifisere samsvar med spesifiserte krav.
Bedømmelse av nødvendig endring til nivåene i utviklingsdokumentasjonen, testdokumentasjonen og komponentene, for å implementere en gitt endring i henhold til spesifiserte krav.
Et statistisk prosesstyringsverktøy som brukes til å overvåke en prosess for å bestemme om den er statistisk under kontroll. Den viser gjennomsnittlig verdi, samt øvre og nedre kontrollgrenser (høyeste og laveste verdier) for en prosess.
En følge av hendelser (stier) i utførelsen gjennom en komponent eller et system.
En måling som viser fremdrift målt mot et definert kriterium, for eksempel konvergens av det totale antall tester kjørt mot det totale antall tester som er planlagt kjørt.
En betingelse eller evne som behøves av en bruker for å løse et problem eller oppnå et mål som må bli oppfylt eller må eies av et system eller en komponent for å oppfylle en kontrakt, spesifikasjon eller et annet formelt pålagt dokument.
En måte å teste på der testtilfelle blir laget basert på testmål og betingelser som blir avledet fra krav, for eksempel at testene utfører bestemte funksjoner eller prøver ikke-funksjonelle egenskaper som pålitelighet og brukbarhet.
Graden med hvilken en komponent, et system eller en prosess oppfyller spesifiserte krav og/eller bruker/kundebehov og forventninger.
En spesiell milepæl i et prosjekt. Slike milepæler ligger mellom slike faser i et prosjekt der neste fase er sterkt avhengig av kvaliteten av resultatet i en tidligere fase. En slik milepæl omfatter en formell kontroll av dokumentene i en tidligere fase.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Teknikker og aktiviteter som er del av kvalitetsledelsen og fokusert på oppfylling av kvalitetskrav.
Den totale summen av kostnader ved kvalitetsarbeid og feilsituasjoner. Deles ofte inn i forebyggende kostnader, kontrollkostnader og interne og eksterne kostnader i forbindelse med feilsituasjonen.
Produktrisiko relatert til en kvalitetsegenskap.
Del av kvalitetsledelse, fokuserer på å generere tiltro til at kvalitetskrav vil bli oppfylt.
Koordinerte aktiviteter for å lede og kontrollere en organisasjon mht. kvalitet. Dette inkluderer opprettelsen av en kvalitetspolicy og kvalitetsmål, kvalitetsplanlegging, kvalitetskontroll, kvalitetssikring og kvalitetsforbedring.
Aktivitetene som utføres på hvert trinn i programvareutvikling, og hvordan de logisk og kronologisk er relatert til hverandre.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
En opplisting av verdiene som underbygger smidig programvareutvikling. Disse verdiene er: individer og samhandling framfor prosesser og verktøy, fungerende programvare framfor uttømmende dokumentasjon, kundesamarbeid framfor kontraktsforhandlinger, reagere på endringer framfor å styres av en plan.
Et tidspunkt i et prosjekt der definerte leveranser og resultater skal være ferdige.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Testing som er basert på en modell av komponenten eller systemet som testes, for eksempel pålitelighetsmodeller, bruksmodeller (som funksjonelle profiler) eller modeller av programmets oppførsel (som beslutningstabeller eller tilstandsdiagram).
(1) En organisasjons evne mht. effektiviteten og effektiviteten av dens prosesser og arbeidsmetoder. Se også CMM, TMM. (2) Et programvareprodukts evne til å unngå å feile på grunn av feil i det.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Indikator for psykologisk preferanse, representerer forskjellige personligheter og kommunikasjonsstiler.
Verdien eller kategorien tilordnet en egenskap når en måler.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
Prosessen med å tilordne et tall eller en kategori til et måleobjekt for å beskrive en egenskap av objektet.
Programvareproduktets evne til å gi de rette eller avtalte resultater eller virkninger med den nødvendige grad av presisjon.
Mengden generiske og spesifikke betingelser for å tillate en prosess til å starte en definert oppgave, for eksempel testutførelsen. Formålet med startkriteriene er å forhindre at en oppgave blir startet når dette fører til mer bortkastet arbeid, sammenlignet med arbeidet med å gjøre noe med de feilede startkriteriene.
En mekanisme, kilde eller verktøy for å bestemme forventede resultater som skal brukes til å sammenligne med aktuelle resultater når programvare utføres under testen. Et orakel kan være det eksisterende system (for referanse), et annet system som gjør liknende eller motsatte oppgaver, bruksanvisningen, eller en persons spesielle kunnskap, men burde ikke være koden selv.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En konsensusbasert estimeringsteknikk som blir mest brukt til estimering av innsats eller den relative størrelsen til brukerhistorien innen smidig programvareutvikling. Det er en variasjon av Wide Band Delphi-metoden som bruker en kortstokk med verdier som representerer enhetene teamet estimerer i.
Et utvalg av alle definerte eller planlagte testtilfeller som dekker hovedfunksjonaliteten av testobjektet, for å sikre at de viktigste funksjonene i testobjektet virker, men uten å ta hensyn til mindre detaljer. Daglig build av en ny release og pretest imellom er blant beste industripraksis.
Nivået for (forretningens) viktighet som bestemmes for en sak, f.eks. en feil.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Prosenten utførbare programinstruksjoner som er blitt utført av en testsuite.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Dataprogrammer, prosedyrer og eventuelt tilhørende dokumentasjon og data knyttet til driften av et datasystem.
En samling sammenhengende aktiviteter som overfører inputs til outputs.
Program av aktiviteter beregnet på å forbedre ytelsen og modenheten i prosessene til en organisasjon, samt resultatene av et slikt program.
En mengde koordinerte og styrte aktiviteter med start og sluttdatoer som brukes for å oppnå et mål som oppfyller spesifikke krav, under hensyn til begrensninger i tid, ressursbruk og kostnader.
En strukturert måte å samle ting en har lært og til å lage spesifikke aksjonsplaner for å forbedre det neste prosjekt eller den neste prosjektfasen.
Risiko relatert til ledelse og styring av et (test) prosjekt, for eksempel mangel på personell, knappe tidsfrister, endrede krav, etc.
Et programvareprodukts evne til å utføre dets påkrevde funksjoner under spesifiserte betingelser for en spesifisert tidsperiode eller for et spesifisert antall handlinger, når det blir brukt under spesifiserte betingelser.
En matrise som beskriver ulike rollers bidrag i forbindelse med oppgaver eller leveranser i et prosjekt eller en prosess, og som er spesielt nyttig for tydeliggjøring av roller og ansvar. RACI er et akronym avledet av de fire nøkkelroller: Responsible (Ansvarlig for et bidrag), Accountable (Ansvarlig overfor interessenter), Consulted (Forespurt), Informed (Informert). På norsk også kalt HUKI-matrise (Hovedansvar, Underrettes, Koordineres, Informeres).
Testing som dynamisk tilpasses til både systemet under test og testresultatene. Reaktiv testing har som regel en redusert planleggingsfase, og design og implementeringsfasene av testingen blir ikke gjennomført før testobjektet er mottatt.
Test av et program som var testet før etter at modifikasjoner er utført for å sikre at feil ikke har blitt introdusert eller er aktivert i uendrete områder i produktet, som et resultat av endringen. Regresjonstest blir utført etter endringer i programvaren eller omgivelsen.
Testing som kjører det testtilfelle som feilet siste gang testen ble kjørt, for å kontrollere at en feil er rettet.
Et forhold som kan resultere i framtidige negative konsekvenser.
Metode for testing som tar sikte på å redusere produktrisiko og informere interessentene om risikoenes status, allerede fra oppstart av et prosjekt. Innebærer å identifisere produktrisikoene og bruken av disse til å styre testprosessen.
Prosessen med å identifisere risiko ved hjelp av teknikker som brainstorming, sjekklister og feilhistorie.
Systematisk anvendelse av prosedyrer og praksis til risikoidentifisering, prioritering og styring.
Vurdering av risiko i et gitt prosjekt eller produkt for å bestemme dens nivå, vanligvis gjennom å tildele sannsynlighets- og konsekvensestimater og summere disse opp til ett enkelt estimat for prioritering av risikoen.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
En metodikk der mål defineres som veldig spesifikke heller enn generelle. SMART er en forkortelse avledet fra egenskapene til målene som skal defineres: (Eng.) Specific (Spesifikk), Measurable (Målbar), Attainable (Oppnåelig), Relevant (Relevant) and Timely (Til rett tid).
Et iterativt inkrementelt rammeverk for å lede og styre prosjekter. Brukes vanligvis ved smidig programvareutvikling.
Prosessen der en fastslår at en komponent, et system eller en person samsvarer med spesifiserte krav, for eksempel ved å bestå en eksamen.
Et statistisk prosesstyringsverktøy som brukes til å overvåke en prosess for å bestemme om den er statistisk under kontroll. Den viser gjennomsnittlig verdi, samt øvre og nedre kontrollgrenser (høyeste og laveste verdier) for en prosess.
Et programvareprodukts evne til å forebygge ikke autorisert adgang, tilfeldig eller med hensikt, til programmer og data.
Testing som har til hensikt å avdekke sårbarheter i sikkerheten til et programvareprodukt.
Testing som gjennomføres ved å følge en forhåndsdefinert sekvens av tester.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
En samling programvareutviklingsmetoder basert på iterativ og inkrementell utvikling, hvor krav og løsninger utvikles gjennom samarbeid mellom selvstyrte team bestående av folk med forskjellige arbeidsfunksjoner (?cross-functional?).
Et dokument som spesifiserer, helst på en komplett, presis og kontrollerbar måte, krav, design, atferd, eller andre kjennetegn på en komponent eller et system, og ofte prosedyrer for å avgjøre om disse bestemmelsene er oppfylt.
Formell, muligens obligatorisk, samling av krav som er utviklet og brukt for å foreskrive konsistente framgangsmåter når det gjelder måten å arbeide på eller for å gi retningslinjer (eks. ISO/IEC standarder, IEEE standarder og organisasjonsstandarder).
Et programvareprodukt som er utviklet for det generelle markedet, altså for et stort antall kunder, og som blir levert til mange kunder i identisk format. Akronymet COTS står for "Commercial Off-The-Shelf software".
Mengden generiske og spesifikke betingelser for å tillate en prosess til å starte en definert oppgave, for eksempel testutførelsen. Formålet med startkriteriene er å forhindre at en oppgave blir startet når dette fører til mer bortkastet arbeid, sammenlignet med arbeidet med å gjøre noe med de feilede startkriteriene.
Analyse av programvareprodukter, for eksempel krav eller kode, som gjøres uten å utføre disse. Vanligvis utføres statisk analyse ved hjelp av et verktøy.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et skjelett eller en spesialtilpasset implementering av en programvarekomponent som brukes under utvikling eller testing av en komponent som kaller eller på annen måte er avhengig av den. En stubb erstatter komponenten som kalles.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
En samling komponenter organisert for å oppnå en spesifikk funksjon eller et sett av funksjoner.
Testingen av integrasjonen av systemet med sin omgivelse, for eksempel eksterne programmer.
Prosessen med å teste et integrert system for å verifisere at det oppfyller spesifiserte krav.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
En samling bestående av et eller flere testtilfeller.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Prosessen med å analysere testgrunnlaget og definere testmål.
(1) En person som gir råd og strategisk veiledning for en testorganisasjon og for dens relasjon med andre fagdisipliner. (2) En person som definerer hvordan testingen er strukturert for et gitt system. Dette inkluderer for eksempel tema som testverktøy og styring av testdata.
Bruk av programvare for å utføre eller støtte testaktiviteter, for eksempel testledelse, testdesign, testutføring og kontroll av resultater.
Fase i en testprosess der data blir samlet fra de utførte aktivitetene for å oppsummere erfaringer, testmateriale, fakta og tall. Denne fasen består av å sluttføre og arkivere testvare (testmaterialet) og å evaluere testprosessen som er gjennomført, og å lage en evalueringsrapport om testingen.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
Data som eksisterer (for eksempel i en database eller fil) før en test blir utført og som har innflytelse på eller blir influert av testobjektet under testen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
En måte å utvikle programvare på der testtilfeller blir utviklet, og ofte automatisert, før programvaren er utviklet for å kjøre disse testtilfellene.
En programvarekomponent eller et testverktøy som erstatter en komponent som styrer og/eller kaller opp en komponent eller et system under test.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Det individuelle elementet som skal testes. Vanligvis er det et testobjekt og flere testelementer.
En faglig kvalifisert person som er involvert i testingen av en komponent eller et system.
Et beregnet anslag av et resultat knyttet til ulike aspekter ved testing (f.eks innsats, sluttdato, kostnader involvert, antall testtilfelle) som er brukbart, selv om inngangsdata kan være ufullstendige, usikre, eller befengt med støy.
Hensikten med testing i en organisasjon, ofte dokumentert som del av en testpolicy.
En liste aktiviteter, oppgaver eller hendelser i testprosessen, med identifikasjon av deres planlagte tid og/eller dato for start og slutt, samt deres gjensidige avhengigheter.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Prosessen med å utvikle og prioritere testprosedyrer, laging av testdata og, valgfritt, forberedelse av testrammer og skriving av automatiske testskript.
Prosessen som består av alle livssyklusaktiviteter, både statiske og dynamiske, som omfatter planlegging, forberedelse og evaluering av programvareprodukter og relaterte arbeidsresultater for å fastslå om de oppfyller spesifiserte krav og/eller for å demonstrere at de er brukbare i praksis og for å finne feil.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Planlegging, estimering, oppfølging og styring av testaktiviteter, typisk utført av en testleder.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Personen i prosjektledelsen som har ansvar for testaktiviteter og ressurser og evaluering av et testobjekt. Personen som planlegger, styrer, følger opp og bistår til evaluering av testobjekt.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
Grunnen eller målet for å utvikle og utføre en test.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
Komponenten eller systemet som er gjenstand for testing.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
En mekanisme, kilde eller verktøy for å bestemme forventede resultater som skal brukes til å sammenligne med aktuelle resultater når programvare utføres under testen. Et orakel kan være det eksisterende system (for referanse), et annet system som gjør liknende eller motsatte oppgaver, bruksanvisningen, eller en persons spesielle kunnskap, men burde ikke være koden selv.
En testledelsesaktivitet som innebærer å kontrollere statusen til testaktiviteter, identifisere eventuelle avvik fra planlagt eller forventet status, og rapportering av status til interessenter.
Et dokument som beskriver omfang (hva som skal testes), tilnærming til test, ressurser og tidsplan for planlagte testaktiviteter. Planen identifiserer testobjekter, hva som skal testes, testoppgavene og hvem som skal utføre disse, testernes grad av uavhengighet, testmiljøet, testdesignteknikker og testmåleteknikker som skal brukes og begrunnelsen for deres valg, og beskriver risikoene og planene for deres inntreden. Testplanen er en dokumentasjon av testplanleggingen.
Et overordnet dokument som beskriver prinsippene, framgangsmåten og organisasjonens hovedmål angående testing.
Den fundamentale testprosessen inneholder planlegging og styring, analyse og design, implementering og gjennomføring, evaluering av sluttkriterier og rapportering samt etterarbeid.
En modell for testestimering basert på funksjonspunktanalyse.
Samle inn og analysere data fra testaktivitetene for deretter å konsolidere resultatene i en rapport for å informere interessenter.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Et høynivådokument som definerer testnivåene som skal utføres og testingen innenfor disse nivåene for et eller flere prosjekter.
En testledelsesoppgave som omhandler å utvikle og bruke et sett med korrigerende tiltak for å få et testprosjekt til å komme på rett spor igjen når en ser at avvik fra planen har skjedd.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Et produkt som understøtter en eller flere testaktiviteter, som planlegging, spesifikasjon, design, å lage testdatafiler, utførelse av test, styring og testanalyse.
Til hvilken grad en komponent eller system er klart til bruk og kan fås kontakt med når det skal brukes. Ofte uttrykt i prosent.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
Kontroll ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon om kravene til en bestemt tiltenkt bruk er oppfylt (om behov er dekket, om forventninger er innfridd).
Endring av et programvareprodukt etter levering for å korrigere feil, for å forbedre ytelsen eller andre egenskaper, eller for å tilpasse produktet til en endret omgivelse.
Egenskapen som uttrykker hvor lett det er for et programvareprodukt å bli endret for å rette feil, møte nye krav, gjøre framtidig vedlikehold enklere, eller bli tilpasset en endret omgivelse.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Bekreftelse ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon at spesifiserte krav har blitt oppfylt.
Et testverktøy som utfører tester mot et utpekt testelement og evaluerer resultatene mot forventede resultater og etterbetingelser.
I hvilken grad brukerne oppnår spesifikke mål ved hjelp av ressursene som blir brukt.
Graden til hvilken et system eller en komponent oppfyller sine bestemte funksjoner innen gitte restriksjoner når det gjelder behandlingstid og kapasitet.
Testing for å måle ytelsen til et programvareprodukt. Måling av systemets svartider eller testing av systemets kapasitet under gitte krav til svartider.
En grafisk representasjon for å organisere og vise sammenhenger mellom forskjellige mulige feilkilder. Mulige feilkilder kategoriseres i en horisontal trestruktur, med den (mulige) feilkilden som rot.
Analyseteknikk med mål å identifisere den grunnleggende årsaken til defekter. Ved å rette korrigerende tiltak mot årsaken, er håpet at gjentakelse av feil minimeres.