Eksempel
Etter at innloggingsmodulen og ordremodulen i en applikasjon er testet hver for seg, verifiserer integrasjonstesting samspillet mellom dem: en bruker logger inn og legger inn en ordre, og ordremodulen mottar korrekt identiteten til den autentiserte brukeren. Testdata og forventede resultater dekker grensesnittene — API-kontrakter, databasetilkoblinger og felles dataformater. Målet er å avdekke defekter i grensesnittene og i samspillet mellom integrerte komponenter eller systemer.
FAQ
Hva er forskjellen mellom integrasjonstesting og systemtesting? Integrasjonstesting fokuserer på grensesnitt og samspill mellom integrerte komponenter eller systemer. Systemtesting tester det komplette, fullt integrerte systemet mot kravene. Integrasjon kommer først; systemtesting følger etter når alt er integrert.
Hva er en topp-ned- eller bunn-opp-tilnærming? Dette er integrasjonsstrategier. Topp-ned starter med modulene på øverste nivå og bruker stubs for lavere moduler; bunn-opp starter med lavere moduler og bruker drivere. Begge har som mål å avdekke grensesnittdefekter gradvis.
Trenger integrasjonstester ekte grensesnitt? Ideelt sett ja, men stubs og drivere brukes når de ekte modulene ennå ikke er tilgjengelige. Risikoen er at defekter som skjules av substituttene, først dukker opp under systemtesting.
Hvorfor oppstår grensesnittdefekter så ofte? Fordi komponenter ofte utvikles parallelt, og antakelser om dataformater, feilhåndtering og timing sjelden dokumenteres presist. Integrasjonstesting gjør disse antakelsene synlige.
Relaterte begreper
- systemtesting — testing av det komplette integrerte systemet
- komponenttesting — testing av enkeltkomponenter før integrasjon
- regresjonstesting — ny verifisering av uendret atferd etter integrasjon
- testnivå — livssyklusstadiet integrasjonstesting tilhører
- testtype — integrasjonstesting gruppert etter mål
- integrasjon — sammensetning av komponenter til et fungerende system
