En tester med erfaring fra betalingssystemer mistenker at et rabattkodefelt kan godta en altfor lang streng eller et negativt antall. I stedet for å utlede caser fra spesifikasjonen, utformer de tester som er laget spesielt for å provosere frem de mistenkte defektene: en kode på 500 tegn, et negativt antall, en kode med spesialtegn. Dette er feilgjetting — å bruke testerens erfaring til å forutse hvilke defekter som kan være til stede og utforme tester som avdekker dem.
Er feilgjetting en black-box- eller white-box-teknikk? Det er en erfaringsbasert testdesignteknikk. Den offisielle definisjonen beskriver den som en testdesignteknikk der testerens erfaring brukes til å forutse defekter — den støtter seg verken på analyse av kodeinterna (white-box) eller utelukkende på spesifikasjonen (black-box), men på testerens kjennskap til typiske feil.
Hvorfor kalles feilgjetting «erfaringsbasert»? Fordi styrken kommer fra testerens erfaring med lignende systemer, typiske programmeringsfeil og tidligere defekter. En fersk tester gjetter færre og svakere caser.
Kan feilgjetting dokumenteres? Ja. Team fanger erfaringen sin i sjekklister over vanlige feil, defektkataloger og erfaringslæring, og gjør dermed taus kunnskap om til gjenbrukbare testideer.
Erstatter feilgjetting andre teknikker? Nei. Den supplerer dem — erfaringsbaserte teknikker kombineres ofte med spesifikasjonsbaserte og strukturbaserte teknikker for å utvide dekningen.
Er utforskende testing det samme som feilgjetting? Nei. Utforskende testing er en erfaringsbasert tilnærming der tester samtidig utformes, utføres og tilpasses ut fra læring; feilgjetting er en bestemt teknikk for å forutse defekter. Feilgjetting mater ofte utforskende testøkter.