I hvilken grad en komponent eller et system kan erstatte en annen spesifisert komponent eller system for samme formål i det samme miljøet.
Formell testing med hensyn til brukerbehov, brukerkrav, myndighetskrav og kundens arbeidsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller akseptansekriterier eller ikke.
Graden for innvirkning som en feil har på utviklingen eller driften av en komponent eller et system.
Et verktøy som utfører statisk analyse.
Programvareproduktets evne til å bli diagnostisert for feil, mangler e.l. eller årsaker for feil i programvaren, eller muligheten til å modifisere deler slik at de kan identifiseres.
Testing basert på systematisk analyse av for eksempel produktrisikoer eller krav.
Ofte brukt repeterende handling, prosess, struktur eller gjenbrukbar løsning som til å begynne med virker hensiktsmessig, men som i praksis er ineffektiv og/eller virker mot sin hensikt.
En betingelse som ikke kan dekomponeres, dvs. en betingelse som ikke er satt sammen av to eller flere betingelser gjennom en logisk operator (AND, OR, XOR).
Programvareproduktets evne til å være attraktiv for brukeren.
Bruk av automatiske verktøy for å utføre en eller flere testtilfeller, sammenligne faktiske resultater med forventede resultater og sette opp forutsetningene for testen samt andre funksjoner for å styre og rapportere.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Enhver hendelse som skjer under testutførelse og som krever nærmere undersøkelse.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Spesifikasjon av hvilken aktivitet en komponent eller et system som testes kan bli utsatt for i produksjon. En belastningsprofil består av et bestemt antall virtuelle brukere som utfører et definert sett transaksjoner innenfor en spesifisert tidsperiode ifølge en forhåndsdefinert bruksprofil.
En type ytelse test som måler oppførselen av en komponent eller et system med økende belastning, for eksempel antall parallelle brukere og/eller antall transaksjoner for å bestemme hva slags belastning testobjektet kan håndtere.
Et punkt i programmet der kontrollflyt har to eller flere alternative veier. En plass med to eller flere linker til forskjellige grener i programmet.
Prosenten av alle betingelsesresultater og beslutningsresultater som er utført av en testsuite. 100% beslutnings-betingelsesdekning impliserer både 100% betingelsesdekning og 100% beslutningsdekning.
En strukturell testdesignteknikk der testtilfelle blir konstruert for å utføre resultatene av betingelser og beslutninger.
Prosenten av beslutningsresultater som har blitt utført av en testsuite. 100% beslutningsdekning impliserer både 100% forgreningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
Resultat av en beslutning i et program, som dermed bestemmer hvilken vei utførelsen fortsetter.
En strukturell (hvit boks) testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre beslutningsresultater.
Et logisk uttrykk som kan evalueres til sann eller feil, for eksempel A>B.
Prosenten av betingelsesresultater (rett og feil) som har blitt utført av en testsuite. 100% betingelsesdekning krever at hver enkel betingelse i hver forgrening i programmet blir testet for sann og feil.
Prosenten av kombinasjoner av alle enkle betingelsesresultater i en programinstruksjon som har blitt utført av en testsuite. 100% slik dekning impliserer 100% (eng.) condition determination coverage.
En strukturell testdesignteknikk der testtilfelle blir konstruert for å utføre kombinasjoner av resultatene av enkle betingelser (i en programinstruksjon).
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Et programvareprodukts evne til å muliggjøre for brukeren å benytte og styre det.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Akseptansetesting utført av fremtidige brukere i et (simulert) driftsmiljø med fokus på brukernes krav og behov.
Alle komponenter i et system som gir brukeren informasjon og styringsmuligheter til å utføre bestemte oppgaver med systemet.
En persons oppfatninger og respons på bruk eller forventet bruk av et programvareprodukt.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Fremstilling av et avgrenset sett oppgaver utført av en komponent eller et system, som kan være basert på brukeres atferd ved interaksjon med komponenten eller systemet, og sannsynligheten for at de inntreffer. En oppgave er logisk, heller enn fysisk, og kan bli utført over flere maskiner eller i uavhengige tidssegmenter.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Utnyttelse av en sårbarhet som lar angripere sette inn ondsinnet kode på et ellers godartet nettsted.
En teknikk for å programmere automatiske tester der inputverdier og forventede resultater blir lagret i tabeller eller regneark, slik at et enkelt testskript kan utføre alle testene i tabellen. Datadrevet test blir ofte brukt for å støtte bruk av testutførelsesverktøy som verktøy for innspilling og avspilling.
En abstrakt representasjon av sekvensen og de mulige endringene av tilstanden til dataobjekter, der tilstandene er initialisering, bruk eller sletting.
En form for statisk analyse basert på definisjon og bruk av variablene.
En strukturell testdesignteknikk der testtilfelle blir konstruert for å utføre par av definisjon og bruk av variable.
Et verktøy brukt av programmerere for å reprodusere feil, analysere tilstanden til programmet og finne den tilhørende feil. Slike verktøy gjør det mulig for programmerere å utføre programmet linje for linje eller instruksjon for instruksjon, stoppe programmet hvor som helst og å analysere og manipulere verdiene til variable.
Et verktøy brukt av programmerere for å reprodusere feil, analysere tilstanden til programmet og finne den tilhørende feil. Slike verktøy gjør det mulig for programmerere å utføre programmet linje for linje eller instruksjon for instruksjon, stoppe programmet hvor som helst og å analysere og manipulere verdiene til variable.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Forbindelsen mellom en variabel og dens neste bruk. Bruken kan være for å beregne et resultat («beregningsbruk») eller for å velge hvilken sti som skal utføres videre («predikatbruk»).
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Et sikkerhetsangrep som har til hensikt å overbelaste systemet med forespørsler slik at legitime forespørsler ikke kan betjenes.
Driftstesting i akseptansetestingen. Utføres vanligvis i et (simulert) driftsmiljø av operatør og/eller systemadministrator med fokus på driftsaspekter, som for eksempel gjenopprettelse, ressursbruk, installerbarhet og oppfyllelse av tekniske krav.
En programvarekomponent eller et testverktøy som erstatter en komponent som styrer og/eller kaller opp en komponent eller et system under test.
Prosessen der en evaluerer oppførsel, for eksempel bruk av minne eller CPU, for en komponent eller et system under kjøring.
Testutføring av en programvarekomponent eller et system.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Et programvareprodukt sin evne til å tilby et passende sett av funksjoner for bestemte oppgaver og brukermål.
Programvareproduktets evne til å muliggjøre implementasjon av spesifiserte modifikasjoner.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Test av individuelle programvarekomponenter
Evnen til et programvareprodukt å reetablere et spesifisert ytelsesnivå og gjenopprette data som var affisert av et sammenbrudd.
Testing hvor man simulerer ulike feilmoduser eller forårsaker feilsituasjoner i et kontrollert miljø. Hensikt med testingen er å verifisere at gjenopprettelsen fungerer slik at ingen data går tapt eller blir ødelagt og at avtalte tjenestenivåer opprettholdes (f.eks. funksjonell tilgjengelighet eller svartider).
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Prosessen der en med vilje legger inn feil i et system med hensikt å verifisere om systemet kan finne feilen og, hvis nødvendig, kan gjenopprettes ut fra feilsituasjonen. Feilinjeksjon blir ofte brukt for etterligning av feil som kan oppstå i produksjon.
Den fysiske eller funksjonelle manifestasjon av et problem. Et system i feilmodus kan f.eks. være unormalt tregt, gi feil utdata, eller kjøringen kan være fullstendig terminert.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Prosessen der en med vilje legger inn feil i et program eller system med den hensikt å måle hvor mange av disse som blir funnet og rettet under en senere evaluering eller test. Dette for å estimere gjenværende antall feil. Feilsåing er typisk del av lavere testnivåer (pre release) og kan gjennomføres på alle disse testnivåer (enhetstest, integrasjonstest eller systemtest).
Verktøy for å legge inn kunstige defekter i en komponent eller et system.
Evnen til et programvareprodukt til å opprettholde et spesifisert nivå av funksjon og ytelse når feil er tilstede eller når dens spesifiserte grensesnitt ikke fungerer som forutsatt.
Betingelser i omgivelsene og tilstanden som må være oppfylt før komponenten eller systemet kan bli utført med en bestemt test eller samling tester.
En basisblokk i et program som kan bli valgt for utføring basert på en programkonstruksjon der en av to eller flere alternative programveier er tilgjengelig, for eksempel case, jump, go to, if-then-else.
Prosenten av beslutningsresultater som har blitt utført av en testsuite. 100% beslutningsdekning impliserer både 100% forgreningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
Prosenten av forgreninger som har blitt utført av en testsuite. 100% forgreningsdekning impliserer 100% beslutningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
En gransking karakterisert ved dokumenterte prosedyrer og krav, for eksempel inspeksjon.
En gransking karakterisert ved dokumenterte prosedyrer og krav, for eksempel inspeksjon.
Et programvareprodukts evne til å gi brukeren mulighet til å forstå om produktet er brukbart og hvordan det kan brukes for spesifikke oppgaver og betingelsene som knytter seg til bruken.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Betingelser i omgivelsene og tilstanden som må være oppfylt før komponenten eller systemet kan bli utført med en bestemt test eller samling tester.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
En integrasjonsmetode som kombinerer komponentene eller systemene med den hensikt å få basisfunksjonaliteten til å fungere tidlig.
Testing basert på en analyse av spesifikasjonen av funksjonaliteten av en komponent eller system.
Et resultat av en evaluering som identifiserer en viktig utfordring, et problem eller en mulighet.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
Testing hvor man simulerer ulike feilmoduser eller forårsaker feilsituasjoner i et kontrollert miljø. Hensikt med testingen er å verifisere at gjenopprettelsen fungerer slik at ingen data går tapt eller blir ødelagt og at avtalte tjenestenivåer opprettholdes (f.eks. funksjonell tilgjengelighet eller svartider).
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Akronym for Graphical User Interface.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
Akronym for Graphical User Interface.
Enhver hendelse som skjer under testutførelse og som krever nærmere undersøkelse.
En testplan som adresserer flere eller alle nivåer av testingen.
Prosedyre for å avlede og konstruere testtilfelle basert på en analyse av komponentens eller systemets interne struktur.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et programvareprodukt som er utviklet for det generelle markedet, altså for et stort antall kunder, og som blir levert til mange kunder i identisk format. Akronymet COTS står for "Commercial Off-The-Shelf software".
En peker innenfor en webside eller et dokument som leder til andre websider eller dokumenter.
Verktøy som sjekker at det ikke er noen brutte hyperlenker på en webside.
Testing av alt annet enn funksjonalitet.
Et mål som kan brukes til å beregne eller forutsi en annen størrelse.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
Et konkret eksempel for inndata.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
En type gransking som baserer seg på visuell undersøkelse av dokumenter for å finne feil, for eksempel avvik fra standarder eller spesifikasjoner eller avvik fra høyere nivå dokumentasjon. Den mest formelle granskingsteknikken. Alltid basert på dokumenterte prosedyrer.
Medfølgende programvare på et hvilket som helst medium som leder den som installerer gjennom installasjonsprosessen. Normalt utfører denne installasjonsprosessen, gir tilbakemelding om dens resultater og spør om valg.
Medfølgende programvare på et hvilket som helst medium som leder den som installerer gjennom installasjonsprosessen. Normalt utfører denne installasjonsprosessen, gir tilbakemelding om dens resultater og spør om valg.
Et programvareprodukts evne til å bli installert i en spesifisert omgivelse.
Prosessen der en setter sammen komponenter eller systemer til større enheter.
Test som utføres for å finne feil i grensesnitt og samspillet mellom integrerte komponenter eller systemer.
En form for integrasjonstesting, der integrasjonen av alle noder som er koplet til en gitt node blir testet.
Et programvareprodukts evne til å samhandle med en eller flere spesifiserte komponenter eller systemer.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
Prosessen der en med vilje legger inn feil i et program eller system med den hensikt å måle hvor mange av disse som blir funnet og rettet under en senere evaluering eller test. Dette for å estimere gjenværende antall feil. Feilsåing er typisk del av lavere testnivåer (pre release) og kan gjennomføres på alle disse testnivåer (enhetstest, integrasjonstest eller systemtest).
En abstrakt presentasjon av forholdet mellom subrutiner som kaller hverandre i et program.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Kode som ikke kan nås under programutføringen og som derfor er umulig å utføre.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
En standard som beskriver egenskapene til et design eller en designbeskrivelse av data eller programkomponenter.
Programvareproduktets evne å være sammen med annen uavhengig programvare i en felles omgivelse der en deler felles ressurser.
Et middel for å identifisere en passende delmengde av testkombinasjoner for å oppnå et forhåndsdefinert testdekningsnivå når man tester et objekt med mange parametere og der parameterne selv kan ha mange ulike verdier, dvs. der man har flere kombinasjoner enn det som er mulig å teste innenfor tilgjengelig tid.
I hvilken grad en komponent eller et system kan utveksle informasjon med andre komponenter eller systemer.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
I hvilken grad en komponent eller et system har et design og/eller interne struktur som er vanskelig å forstå, vedlikeholde og verifisere.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Test av individuelle programvarekomponenter
Sammenstilling av en komponent eller et system definert ved antall, arten og forbindelsene av dens tilhørende deler.
En disiplin der en bruker tekniske og administrative midler og overvåkning for å: Identifisere og dokumentere de funksjonelle og fysiske egenskaper av en konfigurasjonselement, for å styre endringer til disse egenskapene, for å bokføre og rapportere endringshåndtering og implementeringsstatus, og for å verifisere samsvar med spesifiserte krav.
Prosessen med å teste et program for å bestemme dens portabilitet.
En følge av hendelser (stier) i utførelsen gjennom en komponent eller et system.
En form for statisk analyse basert på en representasjon av unike stier (sekvenser av hendelser) i utføringen av instruksjonene gjennom en komponent eller et system. Gjennom kontrollflytanalyse evalueres integriteten i strukturen til kontrollflyten ved å se etter uregelmessigheter som f.eks. lukkede løkker eller instruksjoner som ikke kan nås.
En abstrakt presentasjon av følgen av hendelser (stier) i utførelsen gjennom en komponent eller et system.
En fremgangsmåte innen strukturert testing der testtilfellene lages slik at de skal dekke en spesifikk programflyt som utgjøres av en serie hendelser/stier. Det finnes ulike teknikker for kontrollflyttesting, for eksempel beslutningstesting, betingelsestesting og stitesting. Disse har hver sine fremgangsmåter, man kan også oppnå ulik dekningsgrad av kontrollflyten.
En teknikk for programspråkets/interpreterens evaluering av sammensatte betingelser, der betingelsen på én side av en logisk operator ikke evalueres dersom betingelsen på andre siden er tilstrekkelig for å avgjøre det endelige resultatet
En betingelse eller evne som behøves av en bruker for å løse et problem eller oppnå et mål som må bli oppfylt eller må eies av et system eller en komponent for å oppfylle en kontrakt, spesifikasjon eller et annet formelt pålagt dokument.
Prosessen med å kode informasjon slik at bare autoriserte parter kan hente den opprinnelige informasjonen, vanligvis ved hjelp av en bestemt dekrypteringsnøkkel eller -prosess.
Graden med hvilken en komponent, et system eller en prosess oppfyller spesifiserte krav og/eller bruker/kundebehov og forventninger.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Del av kvalitetsledelse, fokuserer på å generere tiltro til at kvalitetskrav vil bli oppfylt.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et programvareprodukts evne til å gjøre det mulig for brukeren å lære dets bruk.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Enhver modell som brukes i modellbasert testing.
Den aritmetiske gjennomsnittstiden mellom feil i et system. MTBF hører vanligvis til en pålitelighetsmodell som forutsetter at systemet som feiler blir reparert umiddelbart, som ledd i en feilrettingsprosess.
Den aritmetiske gjennomsnittstiden det tar å gjenopprette et system etter en feil. Testing er vanligvis involvert her for å sikre at feilen er blitt fjernet.
En 3. part snapper opp, etterligner og/eller endrer og omlegger kommunikasjonsforbindelser (for eksempel kredittkorttransaksjoner), slik at brukeren ikke merker at en 3. part er tilstede.
Problem med minnetilgang på grunn av en feil i den dynamiske minneallokeringen i et program, som fører til at programmet ikke frigjør minne som ikke lenger brukes. Dette kan føre til at programmet og/eller samtidige prosesser feiler på grunn av mangel på minne.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Testing som er basert på en modell av komponenten eller systemet som testes, for eksempel pålitelighetsmodeller, bruksmodeller (som funksjonelle profiler) eller modeller av programmets oppførsel (som beslutningstabeller eller tilstandsdiagram).
(1) En organisasjons evne mht. effektiviteten og effektiviteten av dens prosesser og arbeidsmetoder. Se også CMM, TMM. (2) Et programvareprodukts evne til å unngå å feile på grunn av feil i det.
En strukturell testdesignteknikk hvor testtilfeller lages for å utføre resultatene av de enkelte betingelsesresultater som hvert for seg har innflytelse på et beslutningsresultat.
En strukturell testdesignteknikk hvor testtilfeller lages for å utføre resultatene av de enkelte betingelsesresultater som hvert for seg har innflytelse på et beslutningsresultat.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Test av individuelle programvarekomponenter
Et programvareverktøy eller apparat som arbeider parallelt med komponenten eller systemet under test og overvåker, måler og/eller analyserer oppførselen til det som testes.
Verdien eller kategorien tilordnet en egenskap når en måler.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
Prosessen med å tilordne et tall eller en kategori til et måleobjekt for å beskrive en egenskap av objektet.
Tester som skal vise at en komponent eller et system ikke virker. Negativ testing er relatert til testerens holdning heller enn til en spesifikk framgangsmåte eller testdesignteknikk.
En teknikk for testautomatisering som bruker datafiler som ikke bare inneholder testdata og forventede resultater, men også nøkkelord som er relatert til applikasjonen under test. Nøkkelordene blir interpretert som kommandoer av spesielle skript som kalles opp av testautomatiseringsprogrammet.
Programvareproduktets evne til å gi de rette eller avtalte resultater eller virkninger med den nødvendige grad av presisjon.
Et programvareprodukts evne til å muliggjøre for brukeren å benytte og styre det.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
En testplan som adresserer flere eller alle nivåer av testingen.
Et programvareverktøy eller apparat som arbeider parallelt med komponenten eller systemet under test og overvåker, måler og/eller analyserer oppførselen til det som testes.
En form for integrasjonstesting rettet mot par av komponenter som samarbeider, som vist i en kallgraf.
Dataelement som angir plasseringen til et annet dataelement, for eksempel et dataelement som angir adressen til neste record som skal behandles.
En peker som peker på et sted utenfor definisjonsområdet for denne pekeren eller til et sted som ikke eksisterer.
Hvor enkelt et programvareprodukt kan overføres fra et hardware- eller programvaremiljø til et annet.
Prosessen med å teste et program for å bestemme dens portabilitet.
Programinstruksjon som kan evalueres til sann eller feil og som kan brukes til å bestemme kontrollflyten i påfølgende beslutningslogikk.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Risiko som er direkte relatert til testobjektet.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
Prosenten utførbare programinstruksjoner som er blitt utført av en testsuite.
En strukturell testdesignteknikk der testtilfelle blir laget for å utføre programinstruksjoner.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Test av individuelle programvarekomponenter
Dataprogrammer, prosedyrer og eventuelt tilhørende dokumentasjon og data knyttet til driften av et datasystem.
Tidsperioden som starter når et programvareprodukt først blir unnfanget og slutter når programvaren ikke lenger er tilgjengelig for bruk. Dette inkluderer typisk en konseptfase, kravfase, designfase, implementeringsfase, testfase, installasjon og etterprøving, drifts- og vedlikeholdsfase, og av og til en fase der systemet blir tatt ut av bruk. Merk at disse fasene kan være overlappende eller utføres iterativt.
En samling sammenhengende aktiviteter som overfører inputs til outputs.
En mengde koordinerte og styrte aktiviteter med start og sluttdatoer som brukes for å oppnå et mål som oppfyller spesifikke krav, under hensyn til begrensninger i tid, ressursbruk og kostnader.
Risiko relatert til ledelse og styring av et (test) prosjekt, for eksempel mangel på personell, knappe tidsfrister, endrede krav, etc.
En testplan som adresserer flere eller alle nivåer av testingen.
En serie (tall eller tegn) som ser ut til å være tilfeldig (random) men er i virkeligheten generert i en på forhånd fastlagt rekkefølge.
Et programvareprodukts evne til å utføre dets påkrevde funksjoner under spesifiserte betingelser for en spesifisert tidsperiode eller for et spesifisert antall handlinger, når det blir brukt under spesifiserte betingelser.
Modell som viser endringen over tid med hensyn til pålitelighet som resultat av kontinuerlig testing av en komponent eller et system og fjerning av feilene som gir brudd i påliteligheten.
Testing for å fastsette påliteligheten til et programvareprodukt.
Et verktøy som gir et miljø for testautomatisering. Det omfatter vanligvis en testramme og testbiblioteker.
Et programvareprodukts evne til å bruke passende mengder og typer av ressurser, for eksempel minne, diskplass eller prosessortid.
Prosessen med å teste for å måle ressursbruken til et programvareprodukt.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
Et forhold som kan resultere i framtidige negative konsekvenser.
Prosessen der identifiserte risikoer blir analysert for å estimere deres kostnader og sannsynligheter.
Metode for testing som tar sikte på å redusere produktrisiko og informere interessentene om risikoenes status, allerede fra oppstart av et prosjekt. Innebærer å identifisere produktrisikoene og bruken av disse til å styre testprosessen.
Betydningen til en risiko definert ut fra dens effekt og sannsynlighet. Risikonivå kan brukes til å bestemme grundigheten i testingen som skal utføres. Risikonivå kan uttrykkes enten kvantitativt (for eksempel høy, middels, lav) eller kvantitativt.
Prosessen med å identifisere risiko ved hjelp av teknikker som brainstorming, sjekklister og feilhistorie.
Betydningen til en risiko definert ut fra dens effekt og sannsynlighet. Risikonivå kan brukes til å bestemme grundigheten i testingen som skal utføres. Risikonivå kan uttrykkes enten kvantitativt (for eksempel høy, middels, lav) eller kvantitativt.
Prosessen der beslutninger blir tatt og forbyggende aksjoner blir implementert for å redusere risiko eller holde de innenfor spesifiserte nivåer.
Prosessen der beslutninger blir tatt og forbyggende aksjoner blir implementert for å redusere risiko eller holde de innenfor spesifiserte nivåer.
Vurdering av risiko i et gitt prosjekt eller produkt for å bestemme dens nivå, vanligvis gjennom å tildele sannsynlighets- og konsekvensestimater og summere disse opp til ett enkelt estimat for prioritering av risikoen.
Graden som en komponent eller et system kan fungere korrekt når ugyldige inputs eller vanskelige betingelser i omgivelsen er tilstede.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Programvareproduktets evne å være sammen med annen uavhengig programvare i en felles omgivelse der en deler felles ressurser.
Prosenten av kombinasjoner av alle enkle betingelsesresultater i en programinstruksjon som har blitt utført av en testsuite. 100% slik dekning impliserer 100% (eng.) condition determination coverage.
En strukturell testdesignteknikk der testtilfelle blir konstruert for å utføre kombinasjoner av resultatene av enkle betingelser (i en programinstruksjon).
Evnen som et programvareprodukt har til å oppfylle standarder, konvensjoner eller regler i lovverk eller andre liknende forskrifter.
Prosessen der en fastslår at en komponent, et system eller en person samsvarer med spesifiserte krav, for eksempel ved å bestå en eksamen.
Et programvareprodukts evne til å forebygge ikke autorisert adgang, tilfeldig eller med hensikt, til programmer og data.
Et forsøk på å få uautorisert tilgang til en komponent eller et system, ressurser eller informasjon, eller et forsøk på å kompromittere systemintegriteten.
Et overordnet dokument som beskriver prinsippene, tilnærmingen og organisasjonens hovedmål angående sikkerhet.
Testing som har til hensikt å avdekke sårbarheter i sikkerheten til et programvareprodukt.
Et verktøy for støtte til driftssikkerhet.
Et apparat, program eller system brukt under testing, som oppfører seg som et gitt system når det blir gitt en mengde med spesifikke inputs.
Representasjon av utvalgte oppførselsegenskaper av et konkret eller abstrakt system gjennom et annet system.
Et programvareprodukts evne til å bli oppgradert for å klare økende belastninger.
Prosessen med å evaluere et produkts skalerbarhet.
Tester som skal vise at en komponent eller et system ikke virker. Negativ testing er relatert til testerens holdning heller enn til en spesifikk framgangsmåte eller testdesignteknikk.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Et dokument som spesifiserer, helst på en komplett, presis og kontrollerbar måte, krav, design, atferd, eller andre kjennetegn på en komponent eller et system, og ofte prosedyrer for å avgjøre om disse bestemmelsene er oppfylt.
Muligheten til å identifisere relaterte objekter i dokumentasjon og programvare, som krav med tilhørende tester.
Et sikkerhetsangrep som setter inn skadelige SQL-setninger i et inndatafelt for utførelse.
Formell, muligens obligatorisk, samling av krav som er utviklet og brukt for å foreskrive konsistente framgangsmåter når det gjelder måten å arbeide på eller for å gi retningslinjer (eks. ISO/IEC standarder, IEEE standarder og organisasjonsstandarder).
Et programvareprodukt som er utviklet for det generelle markedet, altså for et stort antall kunder, og som blir levert til mange kunder i identisk format. Akronymet COTS står for "Commercial Off-The-Shelf software".
Den første utførbare programinstruksjonen i en komponent.
Et verktøy som utfører statisk analyse.
Analyse av programvareprodukter, for eksempel krav eller kode, som gjøres uten å utføre disse. Vanligvis utføres statisk analyse ved hjelp av et verktøy.
Et verktøy som utfører statisk analyse.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
En strukturell testdesignteknikk der testtilfelle blir konstruert for å utføre stier.
En testplan som adresserer flere eller alle nivåer av testingen.
En type ytelsestesting som brukes for å evaluere et system eller en komponent på eller utenfor grensene av dets antatte eller spesifiserte belastning, eller med redusert tilgjengelighet av ressurser som minne eller servere.
Prosedyre for å avlede og konstruere testtilfelle basert på en analyse av komponentens eller systemets interne struktur.
Prosedyre for å avlede og konstruere testtilfelle basert på en analyse av komponentens eller systemets interne struktur.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Prosedyre for å avlede og konstruere testtilfelle basert på en analyse av komponentens eller systemets interne struktur.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et skjelett eller en spesialtilpasset implementering av en programvarekomponent som brukes under utvikling eller testing av en komponent som kaller eller på annen måte er avhengig av den. En stubb erstatter komponenten som kalles.
En samling av flere testtilfeller for et testobjekt der etterbetingelsen til en test ofte blir brukt som forutsetning for neste test.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Det maksimale antall lineære, uavhengige stier gjennom et program. Syklomatisk kompleksitet kan uttrykkes som: L - N + 2P, der L = antallet kanter/lenker i en graf, N = antallet noder i en graf, P = antallet ikke sammenhengende deler av grafen (for eksempel ved referanse til en annen graf eller subrutine).
Det maksimale antall lineære, uavhengige stier gjennom et program. Syklomatisk kompleksitet kan uttrykkes som: L - N + 2P, der L = antallet kanter/lenker i en graf, N = antallet noder i en graf, P = antallet ikke sammenhengende deler av grafen (for eksempel ved referanse til en annen graf eller subrutine).
En samling komponenter organisert for å oppnå en spesifikk funksjon eller et sett av funksjoner.
Testingen av integrasjonen av systemet med sin omgivelse, for eksempel eksterne programmer.
Prosessen med å teste et integrert system for å verifisere at det oppfyller spesifiserte krav.
En statisk analysator som brukes til å oppdage spesielle sikkerhetssårbarheter i koden.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
En diskusjon i en gruppe av medarbeidere som fokuserer på å oppnå konsensus på den tekniske løsningen.
En diskusjon i en gruppe av medarbeidere som fokuserer på å oppnå konsensus på den tekniske løsningen.
En samling bestående av et eller flere testtilfeller.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Bruk av programvare for å utføre eller støtte testaktiviteter, for eksempel testledelse, testdesign, testutføring og kontroll av resultater.
Et programvareprodukts evne til å muliggjøre modifisert programvare å bli testet.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
Data som eksisterer (for eksempel i en database eller fil) før en test blir utført og som har innflytelse på eller blir influert av testobjektet under testen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Aktiviteten med å videreutvikle generelle målsettinger med testingen til håndgripelige testbetingelser og testtilfeller.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
En programvarekomponent eller et testverktøy som erstatter en komponent som styrer og/eller kaller opp en komponent eller et system under test.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
En faglig kvalifisert person som er involvert i testingen av en komponent eller et system.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Enhver hendelse som skjer under testutførelse og som krever nærmere undersøkelse.
Prosessen med å utvikle og prioritere testprosedyrer, laging av testdata og, valgfritt, forberedelse av testrammer og skriving av automatiske testskript.
De nødvendige ting som trenges for å utføre testingen, dvs. testmiljøer, verktøy, kontorer og prosedyrer.
Prosessen som består av alle livssyklusaktiviteter, både statiske og dynamiske, som omfatter planlegging, forberedelse og evaluering av programvareprodukter og relaterte arbeidsresultater for å fastslå om de oppfyller spesifiserte krav og/eller for å demonstrere at de er brukbare i praksis og for å finne feil.
Testing av et programvareprodukt sin evne til gjenopprettelse.
Testing av endringene til et system i drift eller test av følgene av endringer i omgivelsen til et system i drift.
Data som testobjekt mottar fra en ekstern kilde under gjennomføring av test. Kilden kan være maskinvare, programvare eller personer.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Planlegging, estimering, oppfølging og styring av testaktiviteter, typisk utført av en testleder.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Personen i prosjektledelsen som har ansvar for testaktiviteter og ressurser og evaluering av et testobjekt. Personen som planlegger, styrer, følger opp og bistår til evaluering av testobjekt.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
Komponenten eller systemet som er gjenstand for testing.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
Et dokument som beskriver omfang (hva som skal testes), tilnærming til test, ressurser og tidsplan for planlagte testaktiviteter. Planen identifiserer testobjekter, hva som skal testes, testoppgavene og hvem som skal utføre disse, testernes grad av uavhengighet, testmiljøet, testdesignteknikker og testmåleteknikker som skal brukes og begrunnelsen for deres valg, og beskriver risikoene og planene for deres inntreden. Testplanen er en dokumentasjon av testplanleggingen.
En testplan som beskriver et testnivå.
Aktivitet som innebærer etablering eller oppdatering av en testplan.
Et testmiljø som består av stubber og drivere for å utføre en test.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
Et uavbrutt tidsrom som er brukt til å utføre tester. I eksplorativ testing er hver testsesjon fokusert på en oppgave (charter), men testere kan også undersøke nye muligheter eller problemer under en slik testsesjon. Testeren lager og utfører testtilfeller underveis og dokumenterer deres fremdrift.
En samling av flere testtilfeller for et testobjekt der etterbetingelsen til en test ofte blir brukt som forutsetning for neste test.
En testprosedyre, vanligvis for automatisk utførelse av testen.
Et høynivådokument som definerer testnivåene som skal utføres og testingen innenfor disse nivåene for et eller flere prosjekter.
En samling av flere testtilfeller for et testobjekt der etterbetingelsen til en test ofte blir brukt som forutsetning for neste test.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Et produkt som understøtter en eller flere testaktiviteter, som planlegging, spesifikasjon, design, å lage testdatafiler, utførelse av test, styring og testanalyse.
Til hvilken grad en komponent eller system er klart til bruk og kan fås kontakt med når det skal brukes. Ofte uttrykt i prosent.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
Programvareproduktets evne til å bli tilpasset for ulike spesifiserte omgivelser uten å bruke andre aksjoner eller midler enn de som er inkludert for dette formål.
En modell som består av et begrenset antall tilstander og overganger mellom disse, muligens med tilhørende aksjoner.
Et sikkerhetsangrep som har til hensikt å overbelaste systemet med forespørsler slik at legitime forespørsler ikke kan betjenes.
Kode som ikke kan nås under programutføringen og som derfor er umulig å utføre.
I hvilken grad en komponent eller et system kan erstatte en annen spesifisert komponent eller system for samme formål i det samme miljøet.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
I hvilken grad en komponent eller et system kan erstatte en annen spesifisert komponent eller system for samme formål i det samme miljøet.
Et lagret dataelement i en datamaskin som et program kan ha tilgang til ved å referere det med et navn.
Endring av et programvareprodukt etter levering for å korrigere feil, for å forbedre ytelsen eller andre egenskaper, eller for å tilpasse produktet til en endret omgivelse.
Egenskapen som uttrykker hvor lett det er for et programvareprodukt å bli endret for å rette feil, møte nye krav, gjøre framtidig vedlikehold enklere, eller bli tilpasset en endret omgivelse.
Testprosessen for å bestemme et programvareprodukts vedlikeholdbarhet.
Testing av endringene til et system i drift eller test av følgene av endringer i omgivelsen til et system i drift.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Bekreftelse ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon at spesifiserte krav har blitt oppfylt.
En type testutførelsesverktøy der inndata og handlinger blir logget under manuell testing for å generere automatiske test skript som kan utføres senere (ved avspilling). Disse verktøy blir ofte brukt for å understøtte automatisert regresjonstesting.
Verktøy for å legge inn kunstige defekter i en komponent eller et system.
Et testverktøy som utfører tester mot et utpekt testelement og evaluerer resultatene mot forventede resultater og etterbetingelser.
Medfølgende programvare på et hvilket som helst medium som leder den som installerer gjennom installasjonsprosessen. Normalt utfører denne installasjonsprosessen, gir tilbakemelding om dens resultater og spør om valg.
I hvilken grad brukerne oppnår spesifikke mål ved hjelp av ressursene som blir brukt.
Graden til hvilken et system eller en komponent oppfyller sine bestemte funksjoner innen gitte restriksjoner når det gjelder behandlingstid og kapasitet.
Testing for å måle ytelsen til et programvareprodukt. Måling av systemets svartider eller testing av systemets kapasitet under gitte krav til svartider.
En test blir kalt feilet hvis det aktuelle resultat avviker fra det forventede resultat.