Et testtilfelle uten konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer definerer testtilfellene, de aktuelle verdiene er ennå ikke definert eller tilgjengelige. Når en velger konkrete verdier blir det til lavnivå testtilfelle eller konkret testtilfelle.
Sluttkriteriene som en komponent eller et system må oppfylle for å bli godkjent av en kunde, bruker eller en annen autorisert enhet.
Formell testing med hensyn til brukerbehov, brukerkrav, myndighetskrav og kundens arbeidsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller akseptansekriterier eller ikke.
Graden for innvirkning som en feil har på utviklingen eller driften av en komponent eller et system.
Et verktøy som utfører statisk analyse.
Ethvert forhold som avviker fra forventningene som er basert på kravspesifikasjoner, designdokumenter, brukerdokumenter, standarder etc. eller avvik fra noens syn eller erfaring. Anomalier kan bli funnet under testing, analyse, kompilering, eller bruk av programvareprodukter eller tilhørende dokumentasjon.
Bruk av automatiske verktøy for å utføre en eller flere testtilfeller, sammenligne faktiske resultater med forventede resultater og sette opp forutsetningene for testen samt andre funksjoner for å styre og rapportere.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Testing som kjører det testtilfelle som feilet siste gang testen ble kjørt, for å kontrollere at en feil er rettet.
Et punkt i programmet der kontrollflyt har to eller flere alternative veier. En plass med to eller flere linker til forskjellige grener i programmet.
En tabell som viser kombinasjoner av inputs og/eller hendelser (årsaker) med deres tilhørende output og/eller virkninger (aksjoner), som kan brukes for å konstruere testtilfelle.
En overlegen metode eller innovativ praksis som bidrar til å forbedre ytelsen til en organisasjon under en gitt kontekst, vanligvis anerkjent som "best" av andre tilsvarende organisasjoner.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Alle komponenter i et system som gir brukeren informasjon og styringsmuligheter til å utføre bestemte oppgaver med systemet.
Et overordnet bruker- eller forretningskrav, vanligvis brukt i smidig programvareutvikling. Består typisk av en eller flere setninger i dagligtale eller forretningens språk og tar for seg hvilken funksjonalitet brukeren trenger, med begrunnelse. Inkluderer også ikke-funksjonelle kriterier og akseptansekriterier.
En persons oppfatninger og respons på bruk eller forventet bruk av et programvareprodukt.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
Fremstilling av et avgrenset sett oppgaver utført av en komponent eller et system, som kan være basert på brukeres atferd ved interaksjon med komponenten eller systemet, og sannsynligheten for at de inntreffer. En oppgave er logisk, heller enn fysisk, og kan bli utført over flere maskiner eller i uavhengige tidssegmenter.
Prosessen med å utvikle og implementere en bruksprofil.
En rekkefølge av transaksjoner i dialogen mellom en bruker og et system med konkrete resultater.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Et sett av automatiserte tester som validerer integriteten til hver nye bygg av programvare og bekrefter dens kjernefunksjonalitet, stabilitet og testbarhet. Det er praksis ved høy frekvens av nye bygg av programvare (f.eks i smidige prosjekter), og det kjøres på alle nye bygg før de blir frigitt for videre testing.
Et rammeverk som beskriver nøkkelelementene i en effektiv produktutviklings- og vedlikeholdsprosess. Modellen dekker mønsterpraksis for planlegging, utvikling og styring av produktutvikling og vedlikehold.
En innholdsbasert modell for forbedring av testprosessen som tar utgangspunkt i tolv kritiske prosesser. Disse omfatter synlige prosesser der kompetanse vurderes av kollegaer og ledelse, samt virksomhetskritiske prosesser der ytelsen påvirker selskapets lønnsomhet og omdømme.
Prosessen med å finne, analysere og ta bort årsaken til feilsituasjoner i programvare.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En flerfaglig gruppe interessenter som styrer og kontrollerer håndtering av de rapporterte feilene fra første avdekking til endelig lukking (feilretting, overføring av feil til senere endringsbehandling eller avvisning av feil). I noen tilfeller er dette samme gruppe som konfigurasjonskontrollråd.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Testutføring av en programvarekomponent eller et system.
Evne til å produsere et planlagt og forventet resultat.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En uformell testdesignteknikk hvor testeren aktivt kontrollerer testdesignet under kjøring av testene, og bruker informasjonen til å designe nye og bedre tester.
En metode for programvareutvikling innenfor smidig programvareutvikling, hvor programmering i par, omfattende kodegjennomganger, enhetstesting av all kode og enkel og klar kode står sentralt.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre representanter for ekvivalensklasser. I prinsipp blir testtilfellene konstruert for å utføre hver klasse minst en gang.
En kontrollert måte for å bevirke en forandring, eller en foreslått endring, til et produkt eller tjeneste.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Test av individuelle programvarekomponenter
Gjennomføring av tester hvor testere bruker tidligere erfaringer, kunnskaper og intuisjon.
Møte i slutten av et prosjekt hvor medlemmene evaluerer prosjektet og summerer opp erfaringer for bruk i neste prosjekt.
Systematisk framgangsmåte for å identifisere risiko og for å analysere mulige måter for et program å feile på og for å forbygge deres opptreden.
Testobjektets produserte eller observerte oppførsel under test.
En teknikk for å beskrive risikoelementene. Resultatet vil påvirke metodene for utvikling og testing av et system.
Prosentandelen av feil som blir rettet i den samme fasen i programvarens livssyklus som de ble introdusert i.
Leder for en inspeksjon eller en annen granskingsprosess.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Testresultat som feilaktig godkjenner en test, og mislykkes i å identifisere eksisterende feil i testobjektet.
Testresultat som feilaktig godkjenner en test, og mislykkes i å identifisere eksisterende feil i testobjektet.
Testresultat som feilaktig fører til en feilrapport selv om slik feil ikke eksisterer i testobjektet .
Testresultat som feilaktig fører til en feilrapport selv om slik feil ikke eksisterer i testobjektet .
Prosedyre for å utlede og/eller velge testtilfeller rettet inn mot en eller flere typer feil, hvor testtilfeller utarbeides basert på kunnskap om den spesifikke feiltypen.
Prosedyre for å utlede og/eller velge testtilfeller rettet inn mot en eller flere typer feil, hvor testtilfeller utarbeides basert på kunnskap om den spesifikke feiltypen.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Kilden til en feil, slik at hvis denne er fjernet, vil også forekomsten av denne type feil være fjernet eller redusert.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
En flerfaglig gruppe interessenter som styrer og kontrollerer håndtering av de rapporterte feilene fra første avdekking til endelig lukking (feilretting, overføring av feil til senere endringsbehandling eller avvisning av feil). I noen tilfeller er dette samme gruppe som konfigurasjonskontrollråd.
Antall defekter eller feil identifisert i en komponent eller et system dividert med størrelsen på komponenten eller systemet (uttrykt i standardiserte størrelser, for eksempel kodelinjer, antall klasser eller funksjonspunkter).
En teknikk som brukes til å analysere de mulige virkningene av feil (defekter). Viser hvordan logiske forbindelser mellom avvik og menneskelige feil kan samvirke slik at spesifikke feil oppstår.
Prosenten av forgreninger som har blitt utført av en testsuite. 100% forgreningsdekning impliserer 100% beslutningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
En gransking karakterisert ved dokumenterte prosedyrer og krav, for eksempel inspeksjon.
En gransking karakterisert ved dokumenterte prosedyrer og krav, for eksempel inspeksjon.
Et programvareprodukts evne til å gi brukeren mulighet til å forstå om produktet er brukbart og hvordan det kan brukes for spesifikke oppgaver og betingelsene som knytter seg til bruken.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Et krav som spesifiserer en funksjon som et system eller en komponent må utføre.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
En detaljert presentasjon som gjøres av forfatteren av et dokument for å samle informasjon og synspunkter og for å etablere en felles forståelse av dets innhold.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
Et dokument som beskriver tilnærmingsmåte, ressurser og tidsplanen for planlagte granskingsaktiviteter. Der fastsettes bl.a.: dokumenter og kode som skal granskes, granskingstyper som skal brukes, deltakere, samt start- og sluttkriterier brukt i formell gransking, og en begrunnelse for hvorfor disse ble valgt. Granskingsplanen er resultatet fra granskingens planleggingsprosess.
En generelt anerkjent tommelfingerregel som hjelper deg med å oppnå et mål.
Sporing av krav for et testnivå gjennom lagene i testdokumentasjonen (for eksempel testplan, testdesign, testtilfelle og testprosedyre eller testskript).
En testplan som adresserer flere eller alle nivåer av testingen.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et testtilfelle uten konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer definerer testtilfellene, de aktuelle verdiene er ennå ikke definert eller tilgjengelige. Når en velger konkrete verdier blir det til lavnivå testtilfelle eller konkret testtilfelle.
En organisatorisk modell som fungerer som en veiviser for å initiere, planlegge og implementere prosessforbedringer. IDEAL-modellen har navnet sitt etter de engelske ordene for de fem fasene som beskrives: "initiating, diagnosing, establishing, acting and learning".
Testing av alt annet enn funksjonalitet.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
Test som utføres av personer som er samlokalisert med prosjektteamet men ikke intern ansatt.
En type gransking som baserer seg på visuell undersøkelse av dokumenter for å finne feil, for eksempel avvik fra standarder eller spesifikasjoner eller avvik fra høyere nivå dokumentasjon. Den mest formelle granskingsteknikken. Alltid basert på dokumenterte prosedyrer.
Leder for en inspeksjon eller en annen granskingsprosess.
Person som er involvert i en gransking og som skal identifisere og beskrive avvik i produktet eller prosjektet under gransking.
Prosessen der en setter sammen komponenter eller systemer til større enheter.
Test som utføres for å finne feil i grensesnitt og samspillet mellom integrerte komponenter eller systemer.
Et programvareprodukts evne til å samhandle med en eller flere spesifiserte komponenter eller systemer.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
En plan for utføringen av testprosedyrene som viser i hvilken rekkefølge og når disse skal utføres.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
En analysemetode som måler hvilke deler av programvaren som har blitt utført (dekket) av en testsuite og hvilke deler som ikke har blitt utført, for eksempel programinstruksjonsdekning, beslutningsdekning eller betingelsesdekning.
En standard som beskriver egenskapene til et design eller en designbeskrivelse av data eller programkomponenter.
Prosessen der en tester et programvareprodukt for å fastslå dets evne til å samhandle.
I hvilken grad en komponent eller et system har et design og/eller interne struktur som er vanskelig å forstå, vedlikeholde og verifisere.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Test av individuelle programvarekomponenter
Sammenstilling av en komponent eller et system definert ved antall, arten og forbindelsene av dens tilhørende deler.
En disiplin der en bruker tekniske og administrative midler og overvåkning for å: Identifisere og dokumentere de funksjonelle og fysiske egenskaper av en konfigurasjonselement, for å styre endringer til disse egenskapene, for å bokføre og rapportere endringshåndtering og implementeringsstatus, og for å verifisere samsvar med spesifiserte krav.
Et testtilfelle med konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer fra høynivå testtilfeller erstattes med konkrete verdier for å oppfylle målsettingen med testingen.
Person som er involvert i en gransking og som skal identifisere og beskrive avvik i produktet eller prosjektet under gransking.
En betingelse eller evne som behøves av en bruker for å løse et problem eller oppnå et mål som må bli oppfylt eller må eies av et system eller en komponent for å oppfylle en kontrakt, spesifikasjon eller et annet formelt pålagt dokument.
En måte å teste på der testtilfelle blir laget basert på testmål og betingelser som blir avledet fra krav, for eksempel at testene utfører bestemte funksjoner eller prøver ikke-funksjonelle egenskaper som pålitelighet og brukbarhet.
En faktor som er nødvendig for at en organisasjon eller et prosjekt skal nå sine mål. Kritiske suksessfaktorer er de faktorene eller aktivitetene som er nødvendige for å sikre suksess.
Prosessen å vise evne til å tilfredsstille spesifiserte krav. Uttrykket ?kvalifisert? betegner den tilsvarende status.
Graden med hvilken en komponent, et system eller en prosess oppfyller spesifiserte krav og/eller bruker/kundebehov og forventninger.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Den totale summen av kostnader ved kvalitetsarbeid og feilsituasjoner. Deles ofte inn i forebyggende kostnader, kontrollkostnader og interne og eksterne kostnader i forbindelse med feilsituasjonen.
Produktrisiko relatert til en kvalitetsegenskap.
Del av kvalitetsledelse, fokuserer på å generere tiltro til at kvalitetskrav vil bli oppfylt.
Et testtilfelle med konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer fra høynivå testtilfeller erstattes med konkrete verdier for å oppfylle målsettingen med testingen.
En systematisk evaluering avprosessen for innkjøp, leveranse, utvikling, drift eller vedlikehold (av programvare), utført ved eller for ledelsen som forfølger framdrift, bestemmer status vedrørende planer og tider, bekrefter krav og deres allokering, eller evaluerer effektiviteten til ledelsen mht. å oppnå kvalitet.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Aktivitetene som utføres på hvert trinn i programvareutvikling, og hvordan de logisk og kronologisk er relatert til hverandre.
En oppdeling av livet til et produkt eller et prosjekt i faser.
En kronologisk oversikt av relevante detaljer om testgjennomføring.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Et testtilfelle uten konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer definerer testtilfellene, de aktuelle verdiene er ennå ikke definert eller tilgjengelige. Når en velger konkrete verdier blir det til lavnivå testtilfelle eller konkret testtilfelle.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Test som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom maskinvare- og programvarekomponenter.
Den aritmetiske gjennomsnittstiden mellom feil i et system. MTBF hører vanligvis til en pålitelighetsmodell som forutsetter at systemet som feiler blir reparert umiddelbart, som ledd i en feilrettingsprosess.
Et tidspunkt i et prosjekt der definerte leveranser og resultater skal være ferdige.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
(1) En organisasjons evne mht. effektiviteten og effektiviteten av dens prosesser og arbeidsmetoder. Se også CMM, TMM. (2) Et programvareprodukts evne til å unngå å feile på grunn av feil i det.
En strukturert samling av elementer som beskriver bestemte modenhetsaspekter i en organisasjon, og et hjelpemiddel i defineringen og forståelsen av organisasjonens prosesser. En modenhetsmodell skaper ofte et felles begrepsapparat, en felles visjon og et rammeverk for å prioritere forbedringsaktiviteter.
Graden av prosessforbedring i forhold til et på forhånd definert sett av prosessområder der alle mål i settet er oppnådd.
Leder for en inspeksjon eller en annen granskingsprosess.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Test av individuelle programvarekomponenter
Verdien eller kategorien tilordnet en egenskap når en måler.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
Prosessen med å tilordne et tall eller en kategori til et måleobjekt for å beskrive en egenskap av objektet.
Programvareproduktets evne til å gi de rette eller avtalte resultater eller virkninger med den nødvendige grad av presisjon.
Mengden generiske og spesifikke betingelser for å tillate en prosess til å starte en definert oppgave, for eksempel testutførelsen. Formålet med startkriteriene er å forhindre at en oppgave blir startet når dette fører til mer bortkastet arbeid, sammenlignet med arbeidet med å gjøre noe med de feilede startkriteriene.
Et dokument som oppsummerer testaktivitetene og resultatene. Det inneholder også en evaluering av testobjektet mot sluttkriteriene.
En mekanisme, kilde eller verktøy for å bestemme forventede resultater som skal brukes til å sammenligne med aktuelle resultater når programvare utføres under testen. Et orakel kan være det eksisterende system (for referanse), et annet system som gjør liknende eller motsatte oppgaver, bruksanvisningen, eller en persons spesielle kunnskap, men burde ikke være koden selv.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
Testing som blir utført av personer som ikke befinner seg på samme sted som prosjektteamet og som ikke er ansatt i samme bedrift.
En testplan som adresserer flere eller alle nivåer av testingen.
En statistisk teknikk som brukes for å velge et begrenset antall områder som produserer en signifikant virkning på helheten. Når det gjelder kvalitetsforbedring blir et stort flertall av problemene (80%) laget av noen få nøkkelårsaker (20%).
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre representanter for ekvivalensklasser. I prinsipp blir testtilfellene konstruert for å utføre hver klasse minst en gang.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
Nivået for (forretningens) viktighet som bestemmes for en sak, f.eks. en feil.
En systematisk tilnærming til risikobasert testing som tar i bruk identifikasjon og analyse av produktrisiko for å skape en risikomatrise basert på sannsynlighet og konsekvens. Begrepet er avledet fra Product RISk MAnagement.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
Risiko som er direkte relatert til testobjektet.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Et dokument som rapporterer hvilken som helst feil i en komponent eller et system.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Test av individuelle programvarekomponenter
Dataprogrammer, prosedyrer og eventuelt tilhørende dokumentasjon og data knyttet til driften av et datasystem.
En samling sammenhengende aktiviteter som overfører inputs til outputs.
En prosessmodell som har generisk funksjonalitet av beste praksis, og legger til rette for trinn-for-trinn prosessforbedring.
Program av aktiviteter beregnet på å forbedre ytelsen og modenheten i prosessene til en organisasjon, samt resultatene av et slikt program.
Et program bestående av aktiviteter som sikter på å forbedre ytelsen og modenheten av organisasjonens prosesser mht. programvare og resultatet av et slikt program.
Et rammeverk der prosesser av samme art er klassifisert mot rammeverket, for eksempel en testforbedringsmodell.
En systematisk evaluering av organisasjonens programvareprosesser mot en modell som er kompatibel med referansemodellen.
En mengde koordinerte og styrte aktiviteter med start og sluttdatoer som brukes for å oppnå et mål som oppfyller spesifikke krav, under hensyn til begrensninger i tid, ressursbruk og kostnader.
Møte i slutten av et prosjekt hvor medlemmene evaluerer prosjektet og summerer opp erfaringer for bruk i neste prosjekt.
En strukturert måte å samle ting en har lært og til å lage spesifikke aksjonsplaner for å forbedre det neste prosjekt eller den neste prosjektfasen.
Risiko relatert til ledelse og styring av et (test) prosjekt, for eksempel mangel på personell, knappe tidsfrister, endrede krav, etc.
En testplan som adresserer flere eller alle nivåer av testingen.
Et programvareprodukts evne til å utføre dets påkrevde funksjoner under spesifiserte betingelser for en spesifisert tidsperiode eller for et spesifisert antall handlinger, når det blir brukt under spesifiserte betingelser.
En metode for å omforme brukerkrav til designkvalitet, for å distribuere de funksjonene som danner kvalitet, og distribuere metoder for å oppnå designkvalitet i delsystemer og komponenter, og til slutt til bestemte deler av produksjonsprosessen
En proprietær programvareutviklingsprosess som bruker en gjentagende metodologi, med røtter i spiralmodellen, for å sikre et resultat med høyt kvalitetsnivå. Den består av fasene Inception (Innledning), Elaboration (Utforming), Construction (Bygging), Transition (Overgang)
Test av et program som var testet før etter at modifikasjoner er utført for å sikre at feil ikke har blitt introdusert eller er aktivert i uendrete områder i produktet, som et resultat av endringen. Regresjonstest blir utført etter endringer i programvaren eller omgivelsen.
Testing som kjører det testtilfelle som feilet siste gang testen ble kjørt, for å kontrollere at en feil er rettet.
En uavhengig evaluering av programvareproduktene eller prosessene som brukes til å sikre samsvar til standarder, retningslinjer, spesifikasjoner, og/eller prosedyrer og som baserer seg på objektive kriterier, inklusive dokumenter som spesifiserer: (1) formen eller innholdet av produktene som skal produseres, (2) prosessen som skal brukes for å produsere produktene, (3) hvordan samsvar med standarder eller retningslinjer skal måles.
Person som er involvert i en gransking og som skal identifisere og beskrive avvik i produktet eller prosjektet under gransking.
Et forhold som kan resultere i framtidige negative konsekvenser.
Prosessen der identifiserte risikoer blir analysert for å estimere deres kostnader og sannsynligheter.
Metode for testing som tar sikte på å redusere produktrisiko og informere interessentene om risikoenes status, allerede fra oppstart av et prosjekt. Innebærer å identifisere produktrisikoene og bruken av disse til å styre testprosessen.
Betydningen til en risiko definert ut fra dens effekt og sannsynlighet. Risikonivå kan brukes til å bestemme grundigheten i testingen som skal utføres. Risikonivå kan uttrykkes enten kvantitativt (for eksempel høy, middels, lav) eller kvantitativt.
Prosessen med å identifisere risiko ved hjelp av teknikker som brainstorming, sjekklister og feilhistorie.
Et sett med risikoer gruppert ved å bruke en eller flere felles egenskaper som kvalitetsegenskap, årsak, sted eller potensiell effekt av risikoen: En spesifikk samling av produktrisikotyper er relatert til typen testing som kan utføres for risikostyring innenfor risikotypen. For eksempel kan en risiko som ?misforstått brukerinteraksjon? håndteres med brukbarhetstesting.
Systematisk anvendelse av prosedyrer og praksis til risikoidentifisering, prioritering og styring.
Betydningen til en risiko definert ut fra dens effekt og sannsynlighet. Risikonivå kan brukes til å bestemme grundigheten i testingen som skal utføres. Risikonivå kan uttrykkes enten kvantitativt (for eksempel høy, middels, lav) eller kvantitativt.
Prosessen der beslutninger blir tatt og forbyggende aksjoner blir implementert for å redusere risiko eller holde de innenfor spesifiserte nivåer.
Prosessen der beslutninger blir tatt og forbyggende aksjoner blir implementert for å redusere risiko eller holde de innenfor spesifiserte nivåer.
Et sett med risikoer gruppert ved å bruke en eller flere felles egenskaper som kvalitetsegenskap, årsak, sted eller potensiell effekt av risikoen: En spesifikk samling av produktrisikotyper er relatert til typen testing som kan utføres for risikostyring innenfor risikotypen. For eksempel kan en risiko som ?misforstått brukerinteraksjon? håndteres med brukbarhetstesting.
Vurdering av risiko i et gitt prosjekt eller produkt for å bestemme dens nivå, vanligvis gjennom å tildele sannsynlighets- og konsekvensestimater og summere disse opp til ett enkelt estimat for prioritering av risikoen.
Evnen som et programvareprodukt har til å oppfylle standarder, konvensjoner eller regler i lovverk eller andre liknende forskrifter.
Et iterativt inkrementelt rammeverk for å lede og styre prosjekter. Brukes vanligvis ved smidig programvareutvikling.
Prosessen der en fastslår at en komponent, et system eller en person samsvarer med spesifiserte krav, for eksempel ved å bestå en eksamen.
Et programvareprodukts evne til å forebygge ikke autorisert adgang, tilfeldig eller med hensikt, til programmer og data.
Testing som har til hensikt å avdekke sårbarheter i sikkerheten til et programvareprodukt.
Et programvareprodukts evne til å bli oppgradert for å klare økende belastninger.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Systematisk framgangsmåte for å identifisere risiko og for å analysere mulige måter for et program å feile på og for å forbygge deres opptreden.
Et program bestående av aktiviteter som sikter på å forbedre ytelsen og modenheten av organisasjonens prosesser mht. programvare og resultatet av et slikt program.
Et dokument som spesifiserer, helst på en komplett, presis og kontrollerbar måte, krav, design, atferd, eller andre kjennetegn på en komponent eller et system, og ofte prosedyrer for å avgjøre om disse bestemmelsene er oppfylt.
Muligheten til å identifisere relaterte objekter i dokumentasjon og programvare, som krav med tilhørende tester.
En to-dimensjonal tabell hvor to enheter (f.eks, krav og testtilfeller) står i forhold til hverandre. Tabellen tillater sporing begge veier mellom enhetene, og muliggjør på den måten fastsettelse av dekningsoppnåelse og vurdering av konsekvensene av de foreslåtte endringene.
Formell, muligens obligatorisk, samling av krav som er utviklet og brukt for å foreskrive konsistente framgangsmåter når det gjelder måten å arbeide på eller for å gi retningslinjer (eks. ISO/IEC standarder, IEEE standarder og organisasjonsstandarder).
Mengden generiske og spesifikke betingelser for å tillate en prosess til å starte en definert oppgave, for eksempel testutførelsen. Formålet med startkriteriene er å forhindre at en oppgave blir startet når dette fører til mer bortkastet arbeid, sammenlignet med arbeidet med å gjøre noe med de feilede startkriteriene.
Et verktøy som utfører statisk analyse.
Analyse av programvareprodukter, for eksempel krav eller kode, som gjøres uten å utføre disse. Vanligvis utføres statisk analyse ved hjelp av et verktøy.
Et verktøy som utfører statisk analyse.
Analyse av kildekoden som utføres uten å utføre koden.
Testing av en komponent eller et system, for eksempel krav eller kode, som gjøres uten å utføre programvare, for eksempel gjennomgang eller statisk analyse.
En testplan som adresserer flere eller alle nivåer av testingen.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
Testdekningsmål som baserer seg på den interne strukturen av en komponent eller et system.
Testing basert på analysen av komponentens eller systemets interne struktur.
En detaljert presentasjon som gjøres av forfatteren av et dokument for å samle informasjon og synspunkter og for å etablere en felles forståelse av dets innhold.
Fravikelse av en komponent eller et system fra dens forventede resultat, tjeneste eller output.
En samling komponenter organisert for å oppnå en spesifikk funksjon eller et sett av funksjoner.
Flere heterogene, distribuerte systemer som er lagt i nettverk på flere nivåer og i ulike anvendelsesområder og som er forbundet for å løse store interdisiplinære felles problemer og mål.
Testingen av integrasjonen av systemet med sin omgivelse, for eksempel eksterne programmer.
Prosessen med å teste et integrert system for å verifisere at det oppfyller spesifiserte krav.
Et (hierarkisk) system av kategorier med hensikt å være et effektivt hjelpemiddel for gjentagende klassifisering av defekter.
Et (hierarkisk) system av kategorier med hensikt å være et effektivt hjelpemiddel for gjentagende klassifisering av defekter.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
En diskusjon i en gruppe av medarbeidere som fokuserer på å oppnå konsensus på den tekniske løsningen.
En diskusjon i en gruppe av medarbeidere som fokuserer på å oppnå konsensus på den tekniske løsningen.
En samling bestående av et eller flere testtilfeller.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Testing for å finne ut i hvilken grad er programvareprodukt lett å lære, å forstå, lett å drifte og tilfredstillende for brukerne under spesifiserte betingelser.
Et dokument som oppsummerer testaktiviteter og resultater, som er produsert med visse mellomrom, for å rapportere framdriften av testaktiviteter mot planlagte (som for eksempel den originale testplanen) og for å kommunisere risiko og valgmuligheter som krever en beslutning av ledelsen.
Et rammeverk med fem trinn for EITP testprosessforbedring, som er relatert til CMMi og som beskriver nøkkelelementene i en effektiv testprosess.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Prosessen med å analysere testgrunnlaget og definere testmål.
I store prosjekter, den personen som rapporterer til testleder og er ansvarlig for prosjektledelse av et bestemt testnivå eller et bestemt sett med testaktiviteter.
Bruk av programvare for å utføre eller støtte testaktiviteter, for eksempel testledelse, testdesign, testutføring og kontroll av resultater.
Fase i en testprosess der data blir samlet fra de utførte aktivitetene for å oppsummere erfaringer, testmateriale, fakta og tall. Denne fasen består av å sluttføre og arkivere testvare (testmaterialet) og å evaluere testprosessen som er gjennomført, og å lage en evalueringsrapport om testingen.
Et programvareprodukts evne til å muliggjøre modifisert programvare å bli testet.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
En kronologisk oversikt av relevante detaljer om testgjennomføring.
Data som eksisterer (for eksempel i en database eller fil) før en test blir utført og som har innflytelse på eller blir influert av testobjektet under testen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Aktiviteten med å videreutvikle generelle målsettinger med testingen til håndgripelige testbetingelser og testtilfeller.
Et dokument som spesifiserer testbetingelsene (som skal dekkes) for et testobjekt, den detaljerte måten å teste på og identifiserer de tilhørende høynivå testtilfelle.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Et verktøy som understøtter testdesign ved å generere inputs fra en spesifikasjon som kan være i et CASE verktøy eller fra spesifiserte testbetingelser som er i verktøyet selv.
En overordnet leder som leder testledere.
En måte å utvikle programvare på der testtilfeller blir utviklet, og ofte automatisert, før programvaren er utviklet for å kjøre disse testtilfellene.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Det individuelle elementet som skal testes. Vanligvis er det et testobjekt og flere testelementer.
En faglig kvalifisert person som er involvert i testingen av en komponent eller et system.
Et beregnet anslag av et resultat knyttet til ulike aspekter ved testing (f.eks innsats, sluttdato, kostnader involvert, antall testtilfelle) som er brukbart, selv om inngangsdata kan være ufullstendige, usikre, eller befengt med støy.
Hensikten med testing i en organisasjon, ofte dokumentert som del av en testpolicy.
Et dokument som oppsummerer testaktiviteter og resultater, som er produsert med visse mellomrom, for å rapportere framdriften av testaktiviteter mot planlagte (som for eksempel den originale testplanen) og for å kommunisere risiko og valgmuligheter som krever en beslutning av ledelsen.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Prosessen med å utvikle og prioritere testprosedyrer, laging av testdata og, valgfritt, forberedelse av testrammer og skriving av automatiske testskript.
Prosessen som består av alle livssyklusaktiviteter, både statiske og dynamiske, som omfatter planlegging, forberedelse og evaluering av programvareprodukter og relaterte arbeidsresultater for å fastslå om de oppfyller spesifiserte krav og/eller for å demonstrere at de er brukbare i praksis og for å finne feil.
Testing av endringene til et system i drift eller test av følgene av endringer i omgivelsen til et system i drift.
Atskillelse av ansvar som bidrar til at testingen blir objektiv.
Data som testobjekt mottar fra en ekstern kilde under gjennomføring av test. Kilden kan være maskinvare, programvare eller personer.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Planlegging, estimering, oppfølging og styring av testaktiviteter, typisk utført av en testleder.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Personen i prosjektledelsen som har ansvar for testaktiviteter og ressurser og evaluering av et testobjekt. Personen som planlegger, styrer, følger opp og bistår til evaluering av testobjekt.
En kronologisk oversikt av relevante detaljer om testgjennomføring.
Alt som trenges for å planlegge, designe eller gjennomføre tester. Kan innebære dokumentasjon, skript, input, forventede resultater, oppsett og oppryddingsprosedyrer, filer, databaser, miljø og alt ytterlige programvare og verktøy som brukes under en testprosess.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
Et rammeverk med fem trinn for EITP testprosessforbedring, som er relatert til CMMi og som beskriver nøkkelelementene i en effektiv testprosess.
Grunnen eller målet for å utvikle og utføre en test.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
Komponenten eller systemet som er gjenstand for testing.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
En testledelsesoppgave som omhandler at en periodevis sjekker status av testprosjektet. En sammenligner de virkelige resultatene til det som var planlagt.
En liste av testmål og eventuelt ideer om hvordan en skal teste disse. Testoppgaver brukes for eksempel ofte i eksplorativ testing.
Et dokument som oppsummerer testaktivitetene og resultatene. Det inneholder også en evaluering av testobjektet mot sluttkriteriene.
En mekanisme, kilde eller verktøy for å bestemme forventede resultater som skal brukes til å sammenligne med aktuelle resultater når programvare utføres under testen. Et orakel kan være det eksisterende system (for referanse), et annet system som gjør liknende eller motsatte oppgaver, bruksanvisningen, eller en persons spesielle kunnskap, men burde ikke være koden selv.
Et dokument som beskriver omfang (hva som skal testes), tilnærming til test, ressurser og tidsplan for planlagte testaktiviteter. Planen identifiserer testobjekter, hva som skal testes, testoppgavene og hvem som skal utføre disse, testernes grad av uavhengighet, testmiljøet, testdesignteknikker og testmåleteknikker som skal brukes og begrunnelsen for deres valg, og beskriver risikoene og planene for deres inntreden. Testplanen er en dokumentasjon av testplanleggingen.
En testplan som beskriver et testnivå.
Aktivitet som innebærer etablering eller oppdatering av en testplan.
Et overordnet dokument som beskriver prinsippene, framgangsmåten og organisasjonens hovedmål angående testing.
En sekvens av testtilfeller i utførelsesrekkefølge, og eventuelle tilknyttede tiltak som kan være nødvendig for å sette opp de første forutsetningene og eventuelle avslutningsaktiviteter etter utførelse.
Den fundamentale testprosessen inneholder planlegging og styring, analyse og design, implementering og gjennomføring, evaluering av sluttkriterier og rapportering samt etterarbeid.
Samle inn og analysere data fra testaktivitetene for deretter å konsolidere resultatene i en rapport for å informere interessenter.
Et uavbrutt tidsrom som er brukt til å utføre tester. I eksplorativ testing er hver testsesjon fokusert på en oppgave (charter), men testere kan også undersøke nye muligheter eller problemer under en slik testsesjon. Testeren lager og utfører testtilfeller underveis og dokumenterer deres fremdrift.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
En testprosedyre, vanligvis for automatisk utførelse av testen.
Et dokument som oppsummerer testaktivitetene og resultatene. Det inneholder også en evaluering av testobjektet mot sluttkriteriene.
Et dokument som beskriver hva som skal testes samt inkluderer eller refererer tilhørende testdesign, testtilfelle og testprosedyre.
Et høynivådokument som definerer testnivåene som skal utføres og testingen innenfor disse nivåene for et eller flere prosjekter.
En testledelsesoppgave som omhandler å utvikle og bruke et sett med korrigerende tiltak for å få et testprosjekt til å komme på rett spor igjen når en ser at avvik fra planen har skjedd.
Utføringen av testprosessen mot en identifiserbar versjon av testobjektet.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
Et dokument som spesifiserer et sett med testtilfeller (mål, forutsetninger, input, aksjoner, forventede resultater) for en test.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
En gruppe testaktiviteter som har som mål å teste et testobjekt vedrørende et eller flere sammenhengende kvalitetsegenskaper. En testtype er fokusert på et spesifikt testmål, som pålitelighetstest, brukbarhetstest, ytelsestest, stresstest, volumtest, sikkerhetstest, regresjonstest etc. Testtyper kan utføres på et eller flere testnivåer.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Et produkt som understøtter en eller flere testaktiviteter, som planlegging, spesifikasjon, design, å lage testdatafiler, utførelse av test, styring og testanalyse.
Til hvilken grad en komponent eller system er klart til bruk og kan fås kontakt med når det skal brukes. Ofte uttrykt i prosent.
Implementeringen av teststrategien for et spesifikt prosjekt. Dette inkluderer typisk beslutningene som tas basert på testprosjektets mål og risikovurderingen, starttidspunktet for testprosessen, testdesignteknikkene som skal brukes, sluttkriterier og testtyper som skal anvendes.
Et programvareverktøy som er spesielt utviklet for et sett av brukere eller kunder.
Leder for en inspeksjon eller en annen granskingsprosess.
Et kontinuerlig forretningsdrevet rammeverk for testprosessforbedring som beskriver nøkkelelementene ved en effektiv og virksom testprosess.
En gransking som ikke baserer seg på en formell (dokumentert) prosedyre.
Ethvert forhold som avviker fra forventningene som er basert på kravspesifikasjoner, designdokumenter, brukerdokumenter, standarder etc. eller avvik fra noens syn eller erfaring. Anomalier kan bli funnet under testing, analyse, kompilering, eller bruk av programvareprodukter eller tilhørende dokumentasjon.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
Et rammeverk for å beskrive livssyklusen for programvare fra kravspesifikasjon til vedlikehold. V-modellen illustrerer hvordan testaktiviteter kan bli integrert i hver fase av programvarens livssyklus.
Kontroll ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon om kravene til en bestemt tiltenkt bruk er oppfylt (om behov er dekket, om forventninger er innfridd).
Et lagret dataelement i en datamaskin som et program kan ha tilgang til ved å referere det med et navn.
Endring av et programvareprodukt etter levering for å korrigere feil, for å forbedre ytelsen eller andre egenskaper, eller for å tilpasse produktet til en endret omgivelse.
Egenskapen som uttrykker hvor lett det er for et programvareprodukt å bli endret for å rette feil, møte nye krav, gjøre framtidig vedlikehold enklere, eller bli tilpasset en endret omgivelse.
Testing av endringene til et system i drift eller test av følgene av endringer i omgivelsen til et system i drift.
Bekreftelse ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon at spesifiserte krav har blitt oppfylt.
Et verktøy som understøtter granskingsprosessen. Typiske funksjoner er støtte til planlegging og oppfølging av granskingen, støtte til kommunikasjon, samarbeid og et sentralt sted for å samle og rapportere måledata.
Et verktøy som understøtter testdesign ved å generere inputs fra en spesifikasjon som kan være i et CASE verktøy eller fra spesifiserte testbetingelser som er i verktøyet selv.
Et programvareverktøy som er tilgjengelig for alle mulige brukere i form av kildekode, vanligvis via internett. Dets brukere har tillatelse til, vanligvis under lisens,, å analysere, endre, forbedre og, av og til distribuere programvaren.
Testobjektets produserte eller observerte oppførsel under test.
En detaljert presentasjon som gjøres av forfatteren av et dokument for å samle informasjon og synspunkter og for å etablere en felles forståelse av dets innhold.
En ekspertbasert testestimeringsteknikk som tar sikte på å gjøre en nøyaktig vurdering ved hjelp av teamets kollektive kunnskap.
I hvilken grad brukerne oppnår spesifikke mål ved hjelp av ressursene som blir brukt.
Graden til hvilken et system eller en komponent oppfyller sine bestemte funksjoner innen gitte restriksjoner når det gjelder behandlingstid og kapasitet.
Testing for å måle ytelsen til et programvareprodukt. Måling av systemets svartider eller testing av systemets kapasitet under gitte krav til svartider.
En tabell som viser kombinasjoner av inputs og/eller hendelser (årsaker) med deres tilhørende output og/eller virkninger (aksjoner), som kan brukes for å konstruere testtilfelle.
En svart boks testteknikk der testtilfeller blir laget fra årsak-virkningsgrafer.
En grafisk representasjon av inputs eller årsaker med deres tilhørende outputs eller effekter som kan brukes for å lage testtilfelle.
Analyseteknikk med mål å identifisere den grunnleggende årsaken til defekter. Ved å rette korrigerende tiltak mot årsaken, er håpet at gjentakelse av feil minimeres.