Et testtilfelle uten konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer definerer testtilfellene, de aktuelle verdiene er ennå ikke definert eller tilgjengelige. Når en velger konkrete verdier blir det til lavnivå testtilfelle eller konkret testtilfelle.
Bruker, person, eller system som påvirker systemet under test.
Bruk av automatiske verktøy for å utføre en eller flere testtilfeller, sammenligne faktiske resultater med forventede resultater og sette opp forutsetningene for testen samt andre funksjoner for å styre og rapportere.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Et punkt i programmet der kontrollflyt har to eller flere alternative veier. En plass med to eller flere linker til forskjellige grener i programmet.
Prosenten av beslutningsresultater som har blitt utført av en testsuite. 100% beslutningsdekning impliserer både 100% forgreningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
En tabell som viser kombinasjoner av inputs og/eller hendelser (årsaker) med deres tilhørende output og/eller virkninger (aksjoner), som kan brukes for å konstruere testtilfelle.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre kombinasjoner av input og/eller hendelser (årsaker) som vises i en beslutningstabell.
En overlegen metode eller innovativ praksis som bidrar til å forbedre ytelsen til en organisasjon under en gitt kontekst, vanligvis anerkjent som "best" av andre tilsvarende organisasjoner.
Prosenten av betingelsesresultater (rett og feil) som har blitt utført av en testsuite. 100% betingelsesdekning krever at hver enkel betingelse i hver forgrening i programmet blir testet for sann og feil.
Prosenten av kombinasjoner av alle enkle betingelsesresultater i en programinstruksjon som har blitt utført av en testsuite. 100% slik dekning impliserer 100% (eng.) condition determination coverage.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller utformes for å utføre brukerscenarier.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
I hvilken grad en komponent eller et system kan brukes av bestemte brukere for å oppnå bestemte mål i en spesifisert brukskontekst.
En rekkefølge av transaksjoner i dialogen mellom en bruker og et system med konkrete resultater.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller utformes for å utføre brukerscenarier.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En teknikk for å programmere automatiske tester der inputverdier og forventede resultater blir lagret i tabeller eller regneark, slik at et enkelt testskript kan utføre alle testene i tabellen. Datadrevet test blir ofte brukt for å støtte bruk av testutførelsesverktøy som verktøy for innspilling og avspilling.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Evne til å produsere et planlagt og forventet resultat.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Et programvareprodukt sin evne til å tilby et passende sett av funksjoner for bestemte oppgaver og brukermål.
En del av en input- eller outputdomene for hvilken komponent eller systemet antas å ville oppføre seg likedan, basert på kunnskap om spesifikasjonen.
Prosenten av ekvivalensklassene som er blitt utført av en testsuite.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre representanter for ekvivalensklasser. I prinsipp blir testtilfellene konstruert for å utføre hver klasse minst en gang.
En kontrollert måte for å bevirke en forandring, eller en foreslått endring, til et produkt eller tjeneste.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
Betingelser i omgivelsene og tilstanden som må være oppfylt før komponenten eller systemet kan bli utført med en bestemt test eller samling tester.
Prosenten av beslutningsresultater som har blitt utført av en testsuite. 100% beslutningsdekning impliserer både 100% forgreningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
Prosenten av forgreninger som har blitt utført av en testsuite. 100% forgreningsdekning impliserer 100% beslutningsdekning og 100% programinstruksjonsdekning.
Et programvareprodukts evne til å gi brukeren mulighet til å forstå om produktet er brukbart og hvordan det kan brukes for spesifikke oppgaver og betingelsene som knytter seg til bruken.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Betingelser i omgivelsene og tilstanden som må være oppfylt før komponenten eller systemet kan bli utført med en bestemt test eller samling tester.
Oppførselen som blir forutsagt av spesifikasjonen eller en annen kilde, når en komponent eller et system blir utført under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Evnen til et programvareprodukt til å muliggjøre funksjoner som oppfyller nedskrevne eller impliserte behov når programmet brukes under spesifiserte betingelser.
Et krav som spesifiserer en funksjon som et system eller en komponent må utføre.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
Akronym for Graphical User Interface.
Evaluering av et produkt eller prosjektstatus for å finne avvik fra planlagte resultater og for å anbefale forbedringer. Eksempler er ledelsesgjennomganger, uformelle gjennomganger, tekniske gjennomganger, inspeksjoner og walkthrough.
En input eller output verdi som er på grensen av en ekvivalensinndeling eller som er i den minst mulige avstanden til en slik grense, for eksempel minimum eller maksimum verdi av et verdiområde.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfelle blir laget basert på grenseverdier.
Akronym for Graphical User Interface.
Et testtilfelle uten konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer definerer testtilfellene, de aktuelle verdiene er ennå ikke definert eller tilgjengelige. Når en velger konkrete verdier blir det til lavnivå testtilfelle eller konkret testtilfelle.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
En variabel (lagret i eller utenfor en komponent) som leses av en komponent.
En type gransking som baserer seg på visuell undersøkelse av dokumenter for å finne feil, for eksempel avvik fra standarder eller spesifikasjoner eller avvik fra høyere nivå dokumentasjon. Den mest formelle granskingsteknikken. Alltid basert på dokumenterte prosedyrer.
Prosessen der en setter sammen komponenter eller systemer til større enheter.
Test som utføres for å finne feil i grensesnitt og samspillet mellom integrerte komponenter eller systemer.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
I hvilken grad en komponent eller et system har et design og/eller interne struktur som er vanskelig å forstå, vedlikeholde og verifisere.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Sammenstilling av en komponent eller et system definert ved antall, arten og forbindelsene av dens tilhørende deler.
Et testtilfelle med konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer fra høynivå testtilfeller erstattes med konkrete verdier for å oppfylle målsettingen med testingen.
Bedømmelse av nødvendig endring til nivåene i utviklingsdokumentasjonen, testdokumentasjonen og komponentene, for å implementere en gitt endring i henhold til spesifiserte krav.
En betingelse eller evne som behøves av en bruker for å løse et problem eller oppnå et mål som må bli oppfylt eller må eies av et system eller en komponent for å oppfylle en kontrakt, spesifikasjon eller et annet formelt pålagt dokument.
Graden med hvilken en komponent, et system eller en prosess oppfyller spesifiserte krav og/eller bruker/kundebehov og forventninger.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
En egenskap som har med et objekts kvalitet å gjøre.
Del av kvalitetsledelse, fokuserer på å generere tiltro til at kvalitetskrav vil bli oppfylt.
Laget i en generisk arkitektur for testautomatisering som gir den nødvendige kode for å tilpasse de automatiserte testene for de ulike komponenter, konfigurasjon eller grensesnitt mot testobjektet.
Et testtilfelle med konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer fra høynivå testtilfeller erstattes med konkrete verdier for å oppfylle målsettingen med testingen.
Aktivitetene som utføres på hvert trinn i programvareutvikling, og hvordan de logisk og kronologisk er relatert til hverandre.
Et testtilfelle uten konkrete verdier for inndata og forventede resultater. Logiske operatorer definerer testtilfellene, de aktuelle verdiene er ennå ikke definert eller tilgjengelige. Når en velger konkrete verdier blir det til lavnivå testtilfelle eller konkret testtilfelle.
Enhver modell som brukes i modellbasert testing.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Testing som er basert på en modell av komponenten eller systemet som testes, for eksempel pålitelighetsmodeller, bruksmodeller (som funksjonelle profiler) eller modeller av programmets oppførsel (som beslutningstabeller eller tilstandsdiagram).
Et verktøy som støtter generering, forbedring og verifisering av modeller av programvare eller system.
Graden av prosessforbedring i forhold til et på forhånd definert sett av prosessområder der alle mål i settet er oppnådd.
Et minimalt stykke software som kan testes isolert.
Verdien eller kategorien tilordnet en egenskap når en måler.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
En overordnet måling av effektivitet som brukes for å styre og kontrollere videre (negativ) utvikling, som for eksempel tidsoverskridelser i programvareutvikling.
En teknikk for testautomatisering som bruker datafiler som ikke bare inneholder testdata og forventede resultater, men også nøkkelord som er relatert til applikasjonen under test. Nøkkelordene blir interpretert som kommandoer av spesielle skript som kalles opp av testautomatiseringsprogrammet.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir konstruert for å utføre representanter for ekvivalensklasser. I prinsipp blir testtilfellene konstruert for å utføre hver klasse minst en gang.
Nivået for (forretningens) viktighet som bestemmes for en sak, f.eks. en feil.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
Prosessen med å oppdage, undersøke og behandle feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere de og identifisere deres alvorlighet.
En mangel eller feil i en komponent eller system som kan forårsake at komponenten eller systemet ikke oppfyller sin påkrevde funksjon, for eksempel en feil programinstruksjon, programlinje eller datadefinisjon. Dersom koden der en defekt befinner seg blir utført, kan den forårsake et problem i komponenten eller systemet.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
Prosenten utførbare programinstruksjoner som er blitt utført av en testsuite.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Dataprogrammer, prosedyrer og eventuelt tilhørende dokumentasjon og data knyttet til driften av et datasystem.
En samling sammenhengende aktiviteter som overfører inputs til outputs.
Et rammeverk der prosesser av samme art er klassifisert mot rammeverket, for eksempel en testforbedringsmodell.
En mengde koordinerte og styrte aktiviteter med start og sluttdatoer som brukes for å oppnå et mål som oppfyller spesifikke krav, under hensyn til begrensninger i tid, ressursbruk og kostnader.
Testing for å fastsette påliteligheten til et programvareprodukt.
Et verktøy som gir et miljø for testautomatisering. Det omfatter vanligvis en testramme og testbiblioteker.
Test av et program som var testet før etter at modifikasjoner er utført for å sikre at feil ikke har blitt introdusert eller er aktivert i uendrete områder i produktet, som et resultat av endringen. Regresjonstest blir utført etter endringer i programvaren eller omgivelsen.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
En uavhengig evaluering av programvareproduktene eller prosessene som brukes til å sikre samsvar til standarder, retningslinjer, spesifikasjoner, og/eller prosedyrer og som baserer seg på objektive kriterier, inklusive dokumenter som spesifiserer: (1) formen eller innholdet av produktene som skal produseres, (2) prosessen som skal brukes for å produsere produktene, (3) hvordan samsvar med standarder eller retningslinjer skal måles.
Et forhold som kan resultere i framtidige negative konsekvenser.
Metode for testing som tar sikte på å redusere produktrisiko og informere interessentene om risikoenes status, allerede fra oppstart av et prosjekt. Innebærer å identifisere produktrisikoene og bruken av disse til å styre testprosessen.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Prosenten av kombinasjoner av alle enkle betingelsesresultater i en programinstruksjon som har blitt utført av en testsuite. 100% slik dekning impliserer 100% (eng.) condition determination coverage.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller utformes for å utføre brukerscenarier.
Prosessen der en fastslår at en komponent, et system eller en person samsvarer med spesifiserte krav, for eksempel ved å bestå en eksamen.
Et programvareprodukts evne til å forebygge ikke autorisert adgang, tilfeldig eller med hensikt, til programmer og data.
Testing som har til hensikt å avdekke sårbarheter i sikkerheten til et programvareprodukt.
Et apparat, program eller system brukt under testing, som oppfører seg som et gitt system når det blir gitt en mengde med spesifikke inputs.
Representasjon av utvalgte oppførselsegenskaper av et konkret eller abstrakt system gjennom et annet system.
Generiske og spesifikke betingelser for å tillate at en prosess blir offisielt avsluttet og som de ulike interessentene er blitt enige om. Målet med sluttkriterier er å forhindre at en oppgave blir ansett som avsluttet når det fortsatt finnes utestående deler av oppgaven som ikke er avsluttet. Sluttkriterier blir brukt i testingen for å rapportere mot og for å planlegge når en skal stoppe testingen.
Et dokument som spesifiserer, helst på en komplett, presis og kontrollerbar måte, krav, design, atferd, eller andre kjennetegn på en komponent eller et system, og ofte prosedyrer for å avgjøre om disse bestemmelsene er oppfylt.
Muligheten til å identifisere relaterte objekter i dokumentasjon og programvare, som krav med tilhørende tester.
En to-dimensjonal tabell hvor to enheter (f.eks, krav og testtilfeller) står i forhold til hverandre. Tabellen tillater sporing begge veier mellom enhetene, og muliggjør på den måten fastsettelse av dekningsoppnåelse og vurdering av konsekvensene av de foreslåtte endringene.
Formell, muligens obligatorisk, samling av krav som er utviklet og brukt for å foreskrive konsistente framgangsmåter når det gjelder måten å arbeide på eller for å gi retningslinjer (eks. ISO/IEC standarder, IEEE standarder og organisasjonsstandarder).
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
En type ytelsestesting som brukes for å evaluere et system eller en komponent på eller utenfor grensene av dets antatte eller spesifiserte belastning, eller med redusert tilgjengelighet av ressurser som minne eller servere.
En samling av flere testtilfeller for et testobjekt der etterbetingelsen til en test ofte blir brukt som forutsetning for neste test.
En samling komponenter organisert for å oppnå en spesifikk funksjon eller et sett av funksjoner.
Prosessen med å teste et integrert system for å verifisere at det oppfyller spesifiserte krav.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
En samling bestående av et eller flere testtilfeller.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Bruk av programvare for å utføre eller støtte testaktiviteter, for eksempel testledelse, testdesign, testutføring og kontroll av resultater.
Fase i en testprosess der data blir samlet fra de utførte aktivitetene for å oppsummere erfaringer, testmateriale, fakta og tall. Denne fasen består av å sluttføre og arkivere testvare (testmaterialet) og å evaluere testprosessen som er gjennomført, og å lage en evalueringsrapport om testingen.
Et programvareprodukts evne til å muliggjøre modifisert programvare å bli testet.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
Alle dokumenter som en kan avlede krav til systemet eller komponenten som skal testes. Dokumentasjonen som testtilfellene blir basert på, for eksempel krav- eller designspesifikasjon. Hvis et dokument bare kan endres gjennom en formell prosess, blir det kalt frosset testbasis.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
Data som eksisterer (for eksempel i en database eller fil) før en test blir utført og som har innflytelse på eller blir influert av testobjektet under testen.
Graden, uttrykt som prosent, til hvilken en spesifisert testdekningsenhet har blitt oppnådd av en testsuite. For eksempel i hvilken grad strukturen eller koden er utført under testen.
Et objekt eller en egenskap som blir brukt som basis for testdekning, for eksempel ekvivalensklasser eller programinstruksjoner.
Aktiviteten med å videreutvikle generelle målsettinger med testingen til håndgripelige testbetingelser og testtilfeller.
Prosedyre som brukes for å utlede og/eller velge testtilfelle.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
En faglig kvalifisert person som er involvert i testingen av en komponent eller et system.
Et sett med testaktiviteter som blir satt sammen til en fase i et prosjekt, for eksempel testutførelsen av et visst testnivå.
Et testverktøy som tillater å hente data fra eksisterende databaser, eller genererer, manipulerer eller endrer disse for bruk i testingen.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Prosessen med å utvikle og prioritere testprosedyrer, laging av testdata og, valgfritt, forberedelse av testrammer og skriving av automatiske testskript.
Prosessen som består av alle livssyklusaktiviteter, både statiske og dynamiske, som omfatter planlegging, forberedelse og evaluering av programvareprodukter og relaterte arbeidsresultater for å fastslå om de oppfyller spesifiserte krav og/eller for å demonstrere at de er brukbare i praksis og for å finne feil.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
Planlegging, estimering, oppfølging og styring av testaktiviteter, typisk utført av en testleder.
Et verktøy som gir støtte til testledelse og styring av testprosessen. Vanligvis har slike verktøy flere funksjoner om styring av testmaterialet, tidsbestemmelse av tester, resultatlogging, framdriftsoppfølging, feilhåndtering og testrapportering.
Personen i prosjektledelsen som har ansvar for testaktiviteter og ressurser og evaluering av et testobjekt. Personen som planlegger, styrer, følger opp og bistår til evaluering av testobjekt.
Grunnen eller målet for å utvikle og utføre en test.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
Komponenten eller systemet som er gjenstand for testing.
Et dokument som beskriver omfang (hva som skal testes), tilnærming til test, ressurser og tidsplan for planlagte testaktiviteter. Planen identifiserer testobjekter, hva som skal testes, testoppgavene og hvem som skal utføre disse, testernes grad av uavhengighet, testmiljøet, testdesignteknikker og testmåleteknikker som skal brukes og begrunnelsen for deres valg, og beskriver risikoene og planene for deres inntreden. Testplanen er en dokumentasjon av testplanleggingen.
Aktivitet som innebærer etablering eller oppdatering av en testplan.
Den fundamentale testprosessen inneholder planlegging og styring, analyse og design, implementering og gjennomføring, evaluering av sluttkriterier og rapportering samt etterarbeid.
Et testmiljø som består av stubber og drivere for å utføre en test.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
En samling av flere testtilfeller for et testobjekt der etterbetingelsen til en test ofte blir brukt som forutsetning for neste test.
En del av et testobjekt som kan bli verifisert av et eller flere testtilfeller, for eksempel en funksjon, transaksjon, kvalitetsegenskap eller strukturelement.
En testprosedyre, vanligvis for automatisk utførelse av testen.
En samling av flere testtilfeller for et testobjekt der etterbetingelsen til en test ofte blir brukt som forutsetning for neste test.
Et sett med inputverdier, forutsetninger for utførelsen, forventede resultater og etterbetingelser for utføringen, som er utviklet for et bestemt mål eller en testbetingelse, som for eksempel å utføre en bestemt sti gjennom et program eller å verifisere samsvar med et spesifikt krav.
En gruppe med testaktiviteter som er organisert og ledet sammen. Et testnivå hører vanligvis til et abstraksjonsnivå i prosjektet (utviklingsmodellen). Eksempler er enhetstest eller modultest, integrasjonstest, systemtest og akseptansetest.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Til hvilken grad en komponent eller system er klart til bruk og kan fås kontakt med når det skal brukes. Ofte uttrykt i prosent.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller blir laget for å utføre gyldige og ugyldige tilstandsoverganger.
Et diagram som viser tilstandene som en komponent eller et system kan ha, og som viser hendelsene eller omstendighetene som fører til og/eller resulterer fra en endring fra en tilstand til en annen.
En overgang mellom to tilstander av en komponent eller et system.
En svart boks testdesignteknikk der testtilfeller utformes for å utføre brukerscenarier.
En variabel (lagret i en komponent eller utenfor) som skrives av en komponent.
En programinstruksjon som, når den er kompilert, blir oversatt til objektkode. Den vil bli utført når programmet kjører og den kan utføre en aksjon på data.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
Kontroll ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon om kravene til en bestemt tiltenkt bruk er oppfylt (om behov er dekket, om forventninger er innfridd).
Endring av et programvareprodukt etter levering for å korrigere feil, for å forbedre ytelsen eller andre egenskaper, eller for å tilpasse produktet til en endret omgivelse.
Egenskapen som uttrykker hvor lett det er for et programvareprodukt å bli endret for å rette feil, møte nye krav, gjøre framtidig vedlikehold enklere, eller bli tilpasset en endret omgivelse.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Bekreftelse ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon at spesifiserte krav har blitt oppfylt.
Et testverktøy som tillater å hente data fra eksisterende databaser, eller genererer, manipulerer eller endrer disse for bruk i testingen.
I hvilken grad brukerne oppnår spesifikke mål ved hjelp av ressursene som blir brukt.
Graden til hvilken et system eller en komponent oppfyller sine bestemte funksjoner innen gitte restriksjoner når det gjelder behandlingstid og kapasitet.
En overordnet måling av effektivitet som brukes for å styre og kontrollere videre (negativ) utvikling, som for eksempel tidsoverskridelser i programvareutvikling.
En tabell som viser kombinasjoner av inputs og/eller hendelser (årsaker) med deres tilhørende output og/eller virkninger (aksjoner), som kan brukes for å konstruere testtilfelle.