Formell testing med hensyn til brukerbehov, brukerkrav, myndighetskrav og kundens arbeidsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller akseptansekriterier eller ikke.
Akronym for Application Programming Interface.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Spesifikasjon av hvilken aktivitet en komponent eller et system som testes kan bli utsatt for i produksjon. En belastningsprofil består av et bestemt antall virtuelle brukere som utfører et definert sett transaksjoner innenfor en spesifisert tidsperiode ifølge en forhåndsdefinert bruksprofil.
Et logisk uttrykk som kan evalueres til sann eller feil, for eksempel A>B.
Alle komponenter i et system som gir brukeren informasjon og styringsmuligheter til å utføre bestemte oppgaver med systemet.
Et overordnet bruker- eller forretningskrav, vanligvis brukt i smidig programvareutvikling. Består typisk av en eller flere setninger i dagligtale eller forretningens språk og tar for seg hvilken funksjonalitet brukeren trenger, med begrunnelse. Inkluderer også ikke-funksjonelle kriterier og akseptansekriterier.
Testing for å evaluere i hvilken grad systemet kan brukes effektivt og tilfredsstille spesifiserte brukere i en spesifikk brukskontekst.
En rekkefølge av transaksjoner i dialogen mellom en bruker og et system med konkrete resultater.
Forkortelse for Computer Aided Software Engineering
En representasjon av resultatene fra dynamiske målinger av driften for en organisasjon eller aktivitet. Ved hjelp av beregninger representert ved metaforer som visuelle «ringer», «tellere», og andre enheter som ligner på dashbordet i en bil, gjøres effekten av hendelser eller aktiviteter lett å forstå og relatert til operasjonelle mål.
En abstrakt representasjon av sekvensen og de mulige endringene av tilstanden til dataobjekter, der tilstandene er initialisering, bruk eller sletting.
Et sikkerhetsangrep som har til hensikt å overbelaste systemet med forespørsler slik at legitime forespørsler ikke kan betjenes.
Hardware- og softwareprodukter installert på brukerens eller kundens plattform der komponenten eller systemet under test vil bli brukt. Programvaren kan inkludere operativsystemer, databasesystemer og andre applikasjoner.
Testutføring av en programvarekomponent eller et system.
Et programvareprodukt sin evne til å tilby et passende sett av funksjoner for bestemte oppgaver og brukermål.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Testobjektets produserte eller observerte oppførsel under test.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Kilden til en feil, slik at hvis denne er fjernet, vil også forekomsten av denne type feil være fjernet eller redusert.
Den fysiske eller funksjonelle manifestasjon av et problem. Et system i feilmodus kan f.eks. være unormalt tregt, gi feil utdata, eller kjøringen kan være fullstendig terminert.
En hendelse der en komponent eller et system ikke utfører en påkrevd funksjon innenfor angitte rammer.
Et programvareprodukts evne til å gi brukeren mulighet til å forstå om produktet er brukbart og hvordan det kan brukes for spesifikke oppgaver og betingelsene som knytter seg til bruken.
Et resultat av en evaluering som identifiserer en viktig utfordring, et problem eller en mulighet.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
Akronym for Graphical User Interface.
Akronym for Graphical User Interface.
Et programvareprodukt som er utviklet for det generelle markedet, altså for et stort antall kunder, og som blir levert til mange kunder i identisk format. Akronymet COTS står for "Commercial Off-The-Shelf software".
Prosessen der en setter sammen komponenter eller systemer til større enheter.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
I hvilken grad en komponent eller et system kan utveksle informasjon med andre komponenter eller systemer.
I hvilken grad en komponent eller et system har et design og/eller interne struktur som er vanskelig å forstå, vedlikeholde og verifisere.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Sammenstilling av en komponent eller et system definert ved antall, arten og forbindelsene av dens tilhørende deler.
Graden med hvilken en komponent, et system eller en prosess oppfyller spesifiserte krav og/eller bruker/kundebehov og forventninger.
Teknikker og aktiviteter som er del av kvalitetsledelsen og fokusert på oppfylling av kvalitetskrav.
Del av kvalitetsledelse, fokuserer på å generere tiltro til at kvalitetskrav vil bli oppfylt.
Prosessen med å simulere et definert sett med aktiviteter med en spesifisert belastning som skal sendes til en komponent eller system.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Aktivitetene som utføres på hvert trinn i programvareutvikling, og hvordan de logisk og kronologisk er relatert til hverandre.
En kronologisk oversikt av relevante detaljer om testgjennomføring.
Et tidspunkt i et prosjekt der definerte leveranser og resultater skal være ferdige.
Problem med minnetilgang på grunn av en feil i den dynamiske minneallokeringen i et program, som fører til at programmet ikke frigjør minne som ikke lenger brukes. Dette kan føre til at programmet og/eller samtidige prosesser feiler på grunn av mangel på minne.
En menneskelig handling som fører til et galt resultat.
Testing som utføres for å finne feil i grensesnittene og samspillet mellom integrerte komponenter.
Verdien eller kategorien tilordnet en egenskap når en måler.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
En måleskala og metoden som brukes for å måle.
Prosessen med å tilordne et tall eller en kategori til et måleobjekt for å beskrive en egenskap av objektet.
Programvareproduktets evne til å gi de rette eller avtalte resultater eller virkninger med den nødvendige grad av presisjon.
Komponentens eller systemets svar på et sett med inputverdier og forutsetninger.
En test blir ansett som godkjent når dens aktuelle resultat stemmer med det forventede resultat.
En ukjent underliggende årsak til en eller flere hendelser.
En enhet i et programmeringsspråk som typisk er den minste enheten for utførelse som ikke kan deles i mindre enheter.
En egenskap ved et system eller en komponent som er spesifisert eller implisert av kravspesifikasjonen (for eksempel pålitelighet, brukbarhet eller designrestriksjoner).
Dataprogrammer, prosedyrer og eventuelt tilhørende dokumentasjon og data knyttet til driften av et datasystem.
En samling sammenhengende aktiviteter som overfører inputs til outputs.
Et rammeverk der prosesser av samme art er klassifisert mot rammeverket, for eksempel en testforbedringsmodell.
En mengde koordinerte og styrte aktiviteter med start og sluttdatoer som brukes for å oppnå et mål som oppfyller spesifikke krav, under hensyn til begrensninger i tid, ressursbruk og kostnader.
Et sett med konvensjoner som styrer samspillet mellom prosesser, enheter og andre komponenter i et system.
En reduksjon av kvaliteten til en komponent eller et system på grunn av en endring.
Et programvareprodukts evne til å bruke passende mengder og typer av ressurser, for eksempel minne, diskplass eller prosessortid.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
En type statisk testing hvor et arbeidsresultat eller en prosess blir evaluert av en eller flere personer for å avdekke mulige mangler og for å foreslå forbedringer.
Et forhold som kan resultere i framtidige negative konsekvenser.
Prosessen hvor beslutninger blir tatt og forbyggende tiltak blir implementert for å redusere eller holde risiko innenfor spesifiserte nivåer.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Evnen som et programvareprodukt har til å oppfylle standarder, konvensjoner eller regler i lovverk eller andre liknende forskrifter.
Samtidig utførelse av flere uavhengige tråder av en komponent eller et system.
En type utviklingsmodell for livssyklusen der et komplett system utvikles i en lineær rekke av flere adskilte og etterfølgende faser uten overlapping mellom dem.
Et apparat, program eller system brukt under testing, som oppfører seg som et gitt system når det blir gitt en mengde med spesifikke inputs.
Et programvareprodukts evne til å bli oppgradert for å klare økende belastninger.
Prosessen med å evaluere et produkts skalerbarhet.
En testrapport som gir en evaluering av testelementene mot tilhørende utgangskriterier.
Et dokument som spesifiserer, helst på en komplett, presis og kontrollerbar måte, krav, design, atferd, eller andre kjennetegn på en komponent eller et system, og ofte prosedyrer for å avgjøre om disse bestemmelsene er oppfylt.
Formell, muligens obligatorisk, samling av krav som er utviklet og brukt for å foreskrive konsistente framgangsmåter når det gjelder måten å arbeide på eller for å gi retningslinjer (eks. ISO/IEC standarder, IEEE standarder og organisasjonsstandarder).
Et programvareprodukt som er utviklet for det generelle markedet, altså for et stort antall kunder, og som blir levert til mange kunder i identisk format. Akronymet COTS står for "Commercial Off-The-Shelf software".
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
En type ytelsestesting som brukes for å evaluere et system eller en komponent på eller utenfor grensene av dets antatte eller spesifiserte belastning, eller med redusert tilgjengelighet av ressurser som minne eller servere.
Et skjelett eller en spesialtilpasset implementering av en programvarekomponent som brukes under utvikling eller testing av en komponent som kaller eller på annen måte er avhengig av den. En stubb erstatter komponenten som kalles.
Flere heterogene, distribuerte systemer som er lagt i nettverk på flere nivåer og i ulike anvendelsesområder og som er forbundet for å løse store interdisiplinære felles problemer og mål.
Prosessen med å teste et integrert system for å verifisere at det oppfyller spesifiserte krav.
En form for formell review av et team med teknisk kvalifisert personell som undersøker egnetheten til et arbeidsresultat for den tilsiktede bruken og identifiserer uoverensstemmelser fra spesifikasjoner og standarder.
En samling bestående av et eller flere testtilfeller.
Fase i en testprosess der data blir samlet fra de utførte aktivitetene for å oppsummere erfaringer, testmateriale, fakta og tall. Denne fasen består av å sluttføre og arkivere testvare (testmaterialet) og å evaluere testprosessen som er gjennomført, og å lage en evalueringsrapport om testingen.
Aktiviteten som gjør testmidlene tilgjengelig for senere bruk, etterlater testmiljøene i en tilfredsstillende tilstand og kommuniserer resultatene av testingen til relevante interessenter.
En kronologisk oversikt av relevante detaljer om testgjennomføring.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
En faglig kvalifisert person som er involvert i testingen av en komponent eller et system.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Kunnskapsbasen som benyttes som grunnlag for testanalyse og testdesign.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Utførelse av en test på en spesifikk versjon av testobjektet.
En kronologisk oversikt av relevante detaljer om testgjennomføring.
Utførelse av en test på en spesifikk versjon av testobjektet.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
Grunnen eller målet for å utvikle og utføre en test.
Komponenten eller systemet som er gjenstand for testing.
Et miljø som består av hardware, instrumentering, simulatorer, programvareverktøy og andre støtteelementer som behøves for å utføre en test.
En testledelsesaktivitet som innebærer å kontrollere statusen til testaktiviteter, identifisere eventuelle avvik fra planlagt eller forventet status, og rapportering av status til interessenter.
En testplan som beskriver et testnivå.
Aktivitet som innebærer etablering eller oppdatering av en testplan.
En sekvens av testtilfeller i utførelsesrekkefølge, og eventuelle tilknyttede tiltak som kan være nødvendig for å sette opp de første forutsetningene og eventuelle avslutningsaktiviteter etter utførelse.
Et testmiljø som består av stubber og drivere for å utføre en test.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
En sekvens av testtilfeller i utførelsesrekkefølge, og eventuelle tilknyttede tiltak som kan være nødvendig for å sette opp de første forutsetningene og eventuelle avslutningsaktiviteter etter utførelse.
Utføringen av testprosessen mot en identifiserbar versjon av testobjektet.
Prosessen med å kjøre en test på komponenten eller systemet som testes, der en produserer faktiske resultater.
Et produkt som understøtter en eller flere testaktiviteter, som planlegging, spesifikasjon, design, å lage testdatafiler, utførelse av test, styring og testanalyse.
Et sikkerhetsangrep som har til hensikt å overbelaste systemet med forespørsler slik at legitime forespørsler ikke kan betjenes.
En teknikk for å tilgjengeliggjøre simulerte (eksterne) tjenester som en er avhengig av for testing.
Den maksimale driftskapasiteten til en komponent eller et system.
Konsekvenser og resultater etter utføringen av en test. Dette inkluderer utdata til skjerm, endringer av data, rapporter, kommunikasjonsmeldinger og alle utdata til alle kanaler som er aktuelle.
Et lagret dataelement i en datamaskin som et program kan ha tilgang til ved å referere det med et navn.
En sekvens av hendelser, for eksempel eksekverbare programinstruksjoner av en komponent eller et system fra et startpunkt til et sluttpunkt.
Bekreftelse ved hjelp av undersøkelse og samling av objektiv informasjon at spesifiserte krav har blitt oppfylt.
Et testverktøy som utfører tester mot et utpekt testelement og evaluerer resultatene mot forventede resultater og etterbetingelser.
Testobjektets produserte eller observerte oppførsel under test.
En simulering av aktiviteter utført i henhold til en bruksprofil.
Testing for å måle ytelsen til et programvareprodukt. Måling av systemets svartider eller testing av systemets kapasitet under gitte krav til svartider.
Et testverktøy som genererer belastning for et bestemt testelement, og som måler og registrerer ytelsen under testutførelse.
En test blir kalt feilet hvis det aktuelle resultat avviker fra det forventede resultat.
Analyseteknikk med mål å identifisere den grunnleggende årsaken til defekter. Ved å rette korrigerende tiltak mot årsaken, er håpet at gjentakelse av feil minimeres.